Første Samuelsbok 4 NB

1. Samuels ord kom til hele Israel. Og Israel dro ut for å kjempe mot filistrene. De slo leir ved Eben-Eser, og filistrene slo leir i Afek.

2. Filistrene stilte seg i fylking mot Israel, og striden bredte seg. Israel ble slått av filistrene, og de felte omkring fire tusen mann på slagmarken.

3. Da folket kom til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor gjorde Herren det slik at filistrene slo oss i dag? La oss hente Herrens paktsark til oss fra Sjilo, så den kan komme hit iblant oss og frelse oss av våre fienders hånd.

4. Så sendte folket bud til Sjilo, og de hentet derfra paktens ark som tilhører Herren, hærskarenes Gud, han som troner over kjerubene. Begge Elis sønner, Hofni og Pinehas, var med og fulgte Guds paktsark.

5. Med det samme Herrens paktsark kom til leiren, satte hele Israel i et stort jubelrop, så jorden ristet.

6. Da filistrene hørte lyden av jubelropet, sa de: Hva er dette for et mektig jubelrop i hebreernes leir? Og de fikk vite at Herrens ark var kommet til leiren.

7. Da ble filistrene redde, for de tenkte: Gud er kommet til leiren. Og de sa: Ve oss! Slikt har ikke skjedd før.

8. Ve oss! Hvem skal fri oss av disse veldige gudenes hånd? Dette er de gudene som slo Egypt med all slags plager i ørkenen.

9. Ta mot til dere og vær menn, filistrer, for at dere ikke skal komme til å trelle for hebreerne, slik som de har trellet for dere! Vær menn, og gå til kamp!

10. Da gikk filistrene til kamp, og Israel ble slått. De flyktet hver til sitt telt, og det ble et meget stort mannefall - det falt tretti tusen mann av Israels fotfolk.

11. Guds ark ble tatt, og begge Elis sønner, Hofni og Pinehas, mistet livet.

12. Da løp en mann av Benjamin fra slagmarken og kom samme dag til Sjilo med istykkerrevne klær og med jord på hodet.

13. Da han kom fram, se, da satt Eli på stolen sin ved veien og passet på, for hans hjerte var fullt av angst for Guds ark. Da nå mannen kom til byen med budskapet, da satte hele byen i et jammerskrik.

14. Eli hørte skriket og sa: Hva er dette for en larm? Da skyndte mannen seg og kom og fortalte det til Eli.

15. Eli var da nittiåtte år gammel, hans øyne var stive - han kunne ikke se.

16. Da nå mannen sa til Eli: Det er jeg som er kommet fra slagmarken, jeg flyktet fra slagmarken i dag, da spurte Eli: Hvordan er det gått, min sønn?

17. Da svarte han som kom med budskapet: Israel er flyktet for filistrene, og det har vært et stort mannefall blant folket. Dine to sønner, Hofni og Pinehas, har også mistet livet. Og Guds ark er tatt.

18. Med det samme han nevnte Guds ark, falt Eli baklengs ned av stolen ved siden av porten. Han brakk nakkebenet og døde, for mannen var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i førti år.

19. Hans svigerdatter, Pinehas’ kone, var med barn og nær ved å føde. Da hun hørte budskapet om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og hennes mann var død, sank hun i kne og fødte, for veene kom brått over henne.

20. I hennes dødsstund sa de kvinnene som sto hos henne: Frykt ikke, du har født en sønn! Men hun svarte ikke og ga ikke akt på det de sa.

21. Hun kalte gutten Ikabod* og sa: Bortveket er herligheten fra Israel - for Guds ark var tatt, og for hennes svigerfars og hennes manns skyld.

22. Hun sa: Bortveket er herligheten fra Israel, fordi Guds ark er tatt.