Første Samuelsbok 6 N11BM
1. Da Herrens paktkiste hadde vært i filisterlandet i sju måneder,
2. kalte filisterne sammen prestene og spåmennene og spurte: «Hva skal vi gjøre med Herrens paktkiste? La oss få vite hvordan vi skal sende den tilbake dit hvor den hører hjemme!»
3. De svarte: «Sender dere paktkisten til Israels Gud fra dere, må dere ikke sende den uten gaver; dere må gi noe til vederlag. Da skal dere bli friske igjen, og dere skal få vite hvorfor hans hånd ikke viker fra dere.»
4. Filisterne spurte: «Hva skal vi gi til vederlag?» De andre svarte: «Fem byller av gull og fem mus av gull, etter tallet på filisternes byhøvdinger. For det er en og samme plage som har rammet dere alle, også byhøvdingene.
5. Dere skal lage avbildninger av byllene deres og av musene som herjer landet, og gi Israels Gud ære. Kanskje tar han da sin tunge hånd bort fra dere, fra deres guder og deres land.
6. Hvorfor gjør dere hjertene harde slik som egypterne og farao gjorde? Måtte ikke de la Israel slippe fri og dra av sted etter at Herren hadde latt dem få kjenne sin makt?
7. Lag nå en ny vogn og hent to kuer som nylig har kalvet, og som ennå ikke har hatt åk på seg. Spenn kuene for vognen, men ta kalvene fra dem og la dem bli igjen hjemme.
8. Så skal dere ta Herrens paktkiste og sette den på vognen. De gjenstandene av gull som dere gir Herren til vederlag, skal dere legge i et skrin ved siden av paktkisten. Send den så av sted!
9. Se etter om den tar veien opp til grensen mot Bet-Sjemesj. Da er det Herren som har sendt denne store ulykken over oss. Tar den ikke den veien, vet vi at det ikke er hans hånd som har rammet oss. Da er det bare tilfeldig at dette hendte oss.»
10. Mennene så gjorde. De hentet to kuer som nylig hadde kalvet, og spente dem for vognen. Men kalvene holdt de tilbake hjemme.
11. De satte Herrens paktkiste på vognen, og dessuten skrinet med gullmusene og etterligningene av byllene.
12. Kuene tok strake veien mot Bet-Sjemesj. De fulgte samme veien og rautet hele tiden. De bøyde ikke av, verken til høyre eller til venstre. Filisternes byhøvdinger fulgte etter helt til grensen mot Bet-Sjemesj.
13. I Bet-Sjemesj holdt folket på å skjære hvete nede i dalen. Da de så opp, fikk de øye på paktkisten, og de ble glade da de så den.
14. Vognen kom inn på jordet til Josva fra Bet-Sjemesj og stanset. Der lå det en stor stein. De hogg i stykker treverket i vognen og ofret kuene som brennoffer til Herren.
15. Levittene tok ned Herrens paktkiste og skrinet med gjenstandene av gull som sto ved siden av den, og satte dem på den store steinen. Den dagen ofret mennene i Bet-Sjemesj brennoffer og slaktoffer til Herren.
16. Høvdingene over de fem filisterbyene så på dette og vendte samme dag tilbake til Ekron.
17. Dette er de gullbyllene som filisterne ga Herren til vederlag: en for Asjdod, en for Gaza, en for Asjkalon, en for Gat og en for Ekron.
18. Gullmusene svarte til tallet på alle de byene som hørte inn under de fem filisterhøvdingene, både de befestede byene og landsbyene. Et vitne om dette er den store steinen på jordet til Josva fra Bet-Sjemesj, steinen som de satte Herrens paktkiste på. Den ligger der den dag i dag.
19. Men Herren slo ned noen av mennene i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett på Herrens paktkiste. Sytti mann av dem slo han ned. Folket sørget over det harde slaget Herren hadde gitt dem.
20. Da sa mennene i Bet-Sjemesj: «Hvem kan stå for ansiktet til Herren, den hellige Gud? Og hvem skal han gå til når vi sender ham fra oss?»
21. De sendte bud til folket i Kirjat-Jearim og sa: «Filisterne har sendt Herrens paktkiste tilbake. Kom og hent den opp til dere!»