Første Samuelsbok 6 N78BM

1. Da Herrens paktkiste hadde vært i Filisterlandet i sju måneder,

2. kalte filisterne sammen prestene og spåmennene og spurte: «Hva skal vi gjøre med Herrens paktkiste? La oss få vite hvordan vi skal sende den tilbake til det stedet hvor den hører hjemme!»

3. De svarte: «Hvis dere sender paktkisten til Israels Gud fra dere, må dere ikke sende den uten gaver, men gi en sonegave til vederlag. Da skal dere bli friske igjen, og dere skal få vite hvorfor hans hånd ikke viker fra dere.»

4. Filisterne spurte: «Hva slags sonegave skulle vi gi til vederlag?» De andre svarte: «Fem byller av gull og fem mus av gull, etter tallet på filisterfyrstene. For det er en og samme plage som har rammet dere alle, også fyrstene.

5. Dere skal lage avbildninger av byllene deres og av musene som herjer landet, og gi Israels Gud ære. Kanskje vil han da ta sin tunge hånd bort fra dere og guden og landet deres.

6. Hvorfor er dere så stridsinnet, slik som egypterne og farao var? Måtte de ikke la Israel dra av sted etter at Herren hadde fart ille med dem?

7. Ta nå og lag en ny vogn og hent to kuer som nylig har kalvet, og som ennå ikke har hatt åk på seg. Spenn kuene for vognen, men ta kalvene fra dem og la dem bli igjen hjemme.

8. Så skal dere ta Herrens paktkiste og sette den på vognen. De gullsakene som dere gir Herren til vederlag, skal dere legge i et skrin ved siden av paktkisten. Send den så av sted!

9. Se etter om den tar veien opp til sitt eget land, til Bet-Sjemesj. Da er det Herren som har sendt denne store ulykken over oss. Men hvis den ikke tar veien dit, vet vi at det ikke er hans hånd som har rammet oss. Da er det bare et tilfelle at dette har hendt oss.»

10. Mennene så gjorde. De hentet to kuer som nylig hadde kalvet, og spente dem for vognen. Men kalvene lot de bli igjen hjemme.

11. De satte Herrens paktkiste på vognen, og likeså skrinet med gullmusene og bildene av byllene sine.

12. Kuene tok rake veien mot Bet-Sjemesj. De fulgte hele tiden samme veien og rautet alt i ett. De bøyde ikke av, verken til høyre eller venstre. Filisterfyrstene fulgte etter like til grensen mot Bet-Sjemesj.

13. Folk i Bet-Sjemesj holdt på å skjære hvete nede i dalen. Da de så opp, fikk de øye på paktkisten, og de ble glade da de så den.

14. Vognen kom inn på jordet til Josva fra Bet-Sjemesj og stanset. Der lå det en stor stein. De hogg i stykker treverket i vognen og ofret kuene som brennoffer til Herren.

15. Levittene tok ned Herrens paktkiste og skrinet med gullsakene som stod ved siden av den, og satte dem på den store steinen. Den dagen ofret mennene i Bet-Sjemesj brennoffer og slaktoffer til Herren.

16. De fem filisterfyrstene så på dette og vendte samme dag tilbake til Ekron.

17. Dette er de gullbyllene som filisterne gav Herren til vederlag: en for Asjdod, en for Gasa, en for Asjkalon, en for Gat og en for Ekron.

18. Gullmusene svarte til tallet på alle de byene som hørte inn under de fem filisterfyrstene, både de befestede byene og landsbyene. Et vitne om dette er den store steinen på jordet til Josva fra Bet-Sjemesj, den som de satte Herrens paktkiste på; den ligger der den dag i dag.

19. Men Herren slo ned noen av mennene i Bet-Sjemesj, fordi de hadde sett på Herrens paktkiste. Sytti mann av dem slo han ned. Folket sørget fordi han hadde voldt så stort mannefall blant dem.

20. Da sa folket i Bet-Sjemesj: «Hvem kan stå seg for Herren, en hellig Gud som han? Og hvor skal han dra når vi sender ham fra oss?»

21. De sendte bud til folket i Kirjat-Jearim og sa: «Filisterne har sendt Herrens paktkiste tilbake. Kom og hent den opp til dere!»