Første Samuelsbok 6 NB
1. Herrens ark var i filistrenes land i sju måneder.
2. Da sammenkalte filistrene prestene og spåmennene og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Si oss hvordan vi skal sende den fra oss tilbake til dens plass!
3. De svarte: Dersom dere sender Israels Guds ark bort, må dere ikke sende den uten gaver, men dere skal gi ham et skyldoffer til vederlag. Da skal dere bli friske igjen, og dere skal få vite hvorfor hans hånd ikke viker fra dere.
4. Da sa de: Hva skal vi da gi ham som et skyldoffer til vederlag? De svarte: Fem byller av gull og fem mus av gull, etter tallet på filistrenes høvdinger. For det er én og samme plage som har rammet alle, også høvdingene.
5. Dere skal lage bilder av byllene deres og bilder av musene som ødelegger landet deres, og gi Israels Gud æren. Kanskje han da tar sin tunge hånd bort fra dere og fra gudene deres og fra landet deres.
6. Hvorfor vil dere forherde deres hjerte, slik som egypterne og farao forherdet sitt hjerte? Måtte de ikke la dem fare og dra bort da han hadde latt dem få kjenne sin makt?
7. Ta nå og lag en ny vogn, og ta så to kyr som nylig har kalvet, og som det ikke er kommet åk på. Spenn kyrne for vognen, men ta kalvene fra dem og før dem hjem!
8. Så skal dere ta Herrens ark og sette den på vognen, og de gullsakene som dere gir ham til skyldoffer, skal dere legge i et skrin ved siden av den. Så skal dere sende den av sted så den kan gå hvor den vil.
9. Så skal dere se etter om den tar veien oppover til sitt eget land, til Bet-Sjemesj, for da er det han som har voldt oss denne store ulykken. Men hvis ikke, så vet vi at det ikke er hans hånd som har rammet oss. Da er det bare et tilfelle at dette har hendt oss.
10. Og mennene gjorde slik: De tok to kyr som nylig hadde kalvet og spente dem for vognen, men kalvene holdt de tilbake hjemme.
11. Så satte de Herrens ark på vognen og likeså skrinet og gullmusene og bildene av sine byller.
12. Og kyrne gikk rett fram etter veien som førte til Bet-Sjemesj. De holdt stadig samme vei og rautet alt i ett og bøyde ikke av verken til høyre eller til venstre. Og filistrenes høvdinger gikk etter dem like til Bet-Sjemesj-bygden.
13. Innbyggerne i Bet-Sjemesj var nettopp i ferd med å høste hveten i dalen. Da de så opp, fikk de se arken, og de ble glade da de så den.
14. Da vognen kom inn på betsjemesitten Josvas mark, stanset den der. Der lå en stor stein. Da hogg de treverket i vognen i stykker og ofret kyrne til brennoffer for Herren.
15. Levittene tok ned Herrens ark og skrinet som var med den, det som gullsakene var i. De satte dem på den store steinen, og Bet-Sjemesjs menn ofret samme dag brennoffer og slaktoffer til Herren.
16. Filistrenes fem høvdinger så på dette og vendte samme dag tilbake til Ekron.
17. Dette var de byller av gull som filistrene ga som skyldoffer til Herren: for Asjdod én, for Gasa én, for Asjkelon én, for Gat én, for Ekron én.
18. Og gullmusene svarte til tallet på alle filistrenes byer som tilhørte de fem høvdingene, både de befestede byene og landsbyene. Den store steinen på betsjemesitten Josvas mark som de satte Herrens ark på, står som vitne til denne dag.
19. Men Herren slo noen av mennene i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens ark - sytti mann av folket slo han. Og folket sørget fordi Herren hadde slått så mange av folket i hjel.
20. Og mennene i Bet-Sjemesj sa: Hvem kan holde stand for Herrens, denne hellige Guds åsyn? Og til hvem skal han dra opp fra oss?
21. Så sendte de bud til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filistrene har ført Herrens ark tilbake. Kom ned og hent den opp til dere!