Første Samuelsbok 9 N78BM
1. Det var en mann av Benjamins stamme som hette Kisj. Han var sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afiak, som var fra Benjamin. Kisj var en velstående mann.
2. Han hadde en sønn som hette Saul, en ung og vakker mann. Det fantes ingen i Israel som var vakrere enn han, og han var et hode høyere enn alle andre.
3. En gang kom det bort noen eselhopper for Kisj, Sauls far. Da sa han til sønnen sin: «Ta med deg en av tjenesteguttene, og dra av sted og let etter eselhoppene!»
4. De drog over Efraim-fjellene og gjennom Sjalisja-bygden, men fant dem ikke. Så drog de gjennom Sja’alim-bygden, men eslene var ikke der heller. Siden drog de gjennom Benjamin-landet, men fant dem ikke.
5. Da de var kommet til Suf-bygden, sa Saul til tjenestegutten som var med ham: «Kom, så går vi hjem igjen, ellers blir far bekymret for oss og tenker ikke mer på eslene.»
6. Men tjenestegutten svarte: «I byen her bor det en navngjeten gudsmann. Alt det han sier, slår til. La oss gå dit! Kanskje kan han si oss veien vi skal gå.»
7. Saul sa til tjenestegutten: «Ja, men om vi går dit, hva skal vi ha med til mannen? Brødet i skreppene våre er det slutt på, og vi har ingen gave vi kan by gudsmannen. Hva har vi vel med oss?»
8. Tjenestegutten tok til orde igjen og sa til Saul: «Her har jeg en kvart sekel sølv; den kan jeg gi gudsmannen, så forteller han oss nok hvilken vei vi skal ta.»
9. Før i tiden sa de i Israel når noen gikk for å søke råd hos Gud: «Kom, la oss gå til seeren!» Det de nå kaller profet, kalte de før i tiden seer. –
10. Saul svarte: «Du har rett. Kom, la oss gå dit!» Så gikk de til byen der gudsmannen var.
11. Da de gikk opp bakken som førte til byen, møtte de noen piker som kom ut for å hente vann, og dem spurte de: «Er seeren her?» –
12. Pikene svarte: «Ja, han er like foran dere. Skynd dere, han er kommet til byen i dag, for i dag holder folket en offerhøytid oppe på haugen.
13. Når dere kommer inn i byen, finner dere ham før han går opp på haugen til måltidet. Folket spiser ikke før han kommer, for det er han som velsigner offeret. Først da begynner gjestene å spise. Gå bare opp, for nå kan dere treffe ham.»
14. Så gikk de opp til byen, og med det samme de var kommet inn i byen, kom Samuel imot dem; han var på vei opp til offerhaugen.
15. Dagen før Saul kom, hadde Herren varslet Samuel og sagt:
16. «I morgen på denne tid sender jeg til deg en mann fra Benjamin-landet; ham skal du salve til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk fra filisterveldet; for jeg har sett hvor vondt mitt folk har det, og dets nødrop har nådd opp til meg.»
17. Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: «Se, det er den mannen som jeg talte til deg om. Han skal styre mitt folk.»
18. Saul gikk bort til Samuel midt i porten og sa: «Kan du si meg hvor seeren bor?»
19. Samuel svarte Saul: «Jeg er seeren. Gå foran meg opp på haugen. Dere skal spise sammen med meg i dag. Så kan du dra av sted i morgen, og da skal du få greie på alt det du gjerne vil vite.
20. Eselhoppene som kom bort for deg for tre dager siden, skal du ikke være urolig for; de er kommet til rette. Hva er det hele Israel ønsker seg? Er det ikke deg og din fars ætt?»
21. «Men jeg er bare en benjaminitt, fra en av de minste stammene i Israel,» svarte Saul. «Og min ætt er den ringeste av ættene i Benjamin-stammen. Hvorfor taler du da slik til meg?»
22. Men Samuel tok Saul og tjenestegutten hans og førte dem inn i hallen. Han gav dem plass øverst blant gjestene. Det var omkring tretti mann der.
23. Samuel sa til ham som kokte maten: «Kom hit med det stykket som jeg gav deg og bad deg ta vare på.»
24. Mannen tok opp lårstykket og fetthalen og satte det fram for Saul. Og Samuel sa: «Her har du det som er igjen. Spis nå! Det er holdt av for deg til denne festen som jeg har kalt folket sammen til.» Så spiste Saul sammen med Samuel den dagen.
25. Siden gikk de ned fra haugen og inn i byen, og han satt og snakket med Saul oppe på taket.
26. De stod tidlig opp. Da det lysnet av dag, ropte Samuel til Saul oppe på taket: «Stå opp, så skal jeg følge deg på vei!» Saul stod opp, og han og Samuel gikk ut sammen.
27. Da de kom til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjenestegutten din at han skal gå i forveien.» Tjenestegutten gikk, og Samuel sa: «Bli stående her, så skal du få høre hva Gud har sagt.»