Første Samuelsbok 9 NB

1. Det var en mann av Benjamin som hette Kis, sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afiah, sønn av en benjaminitt. Han var en mektig mann.

2. Han hadde en sønn som hette Saul, en ung og vakker mann. Det fantes ikke en mann blant Israels barn som var vakrere enn han. Han var et hode høyere enn alt folket.

3. En dag kom det bort noen eselhopper for Kis, Sauls far. Da sa Kis til sin sønn Saul: Ta en av tjenesteguttene med deg og dra av sted og let etter eselhoppene!

4. Så gikk han over Efra’im-fjellet og gjennom Sjalisja-bygden, men de fant dem ikke. De dro så gjennom Sja’alim-bygden, men der var de ikke. Deretter gikk han gjennom Benjamins land, men de fant dem ikke der heller.

5. Da de kom til Suf-bygden, sa Saul til tjenestegutten som var med ham: Kom, la oss gå hjem igjen! Ellers kunne far bli urolig for oss istedenfor å tenke på eselhoppene.

6. Men tjenestegutten svarte ham: I denne byen er det en Guds mann som det går stort ord om. Alt det han sier, slår til. La oss nå gå dit! Kanskje han kan si oss hvilken vei vi skal ta.

7. Da sa Saul til tjenestegutten: Men om vi nå går dit, hva skal vi da ha med oss til mannen? Vi har ikke mer brød igjen i sekkene våre, og vi har ingen gave å gi Guds mann. Hva har vi med oss?

8. Så tok tjenestegutten igjen til orde og sa til Saul: Her har jeg en fjerdedel sekel sølv. Den vil jeg gi til Guds mann, så sier han oss nok hva vei vi skal gå.

9. I gammel tid sa folk i Israel når de gikk av sted for å få vite Guds vilje: Kom, la oss gå til seeren! For den som nå kalles profet, kaltes i gammel tid seer.

10. Saul sa da til tjenestegutten: Du har rett. Kom, la oss gå! Så gikk de til byen hvor Guds mann var.

11. Da de gikk opp bakken som førte til byen, møtte de noen piker som kom ut for å hente vann, og de sa til dem: Er seeren her?

12. De svarte dem og sa: Ja, nettopp nå er han her. Skynd deg nå! I dag er han kommet til byen, fordi folket i dag holder offerfest på haugen.

13. Når dere kommer inn i byen, finner dere ham straks før han går opp på haugen til måltidet. For folket går ikke til bords før han kommer, fordi han skal velsigne offeret. Først deretter setter de innbudte seg til bords. Gå bare opp! For nå kan dere treffe ham.

14. Så gikk de opp til byen, og med det samme de kom inn i byen, kom Samuel ut imot dem for å gå opp til haugen.

15. Men dagen før Saul kom, hadde Herren varslet Samuel og sagt:

16. På denne tiden i morgen vil jeg sende en mann fra Benjamins land til deg, ham skal du salve til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk av filistrenes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop er steget opp til meg.

17. Da nå Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, det er den mannen som jeg talte til deg om og sa: Han skal styre mitt folk.

18. Så gikk Saul fram til Samuel midt i porten og sa: Si meg hvor seeren bor!

19. Samuel svarte Saul og sa: Jeg er seeren. Gå foran meg opp på haugen! Dere skal ete med meg i dag. I morgen tidlig når jeg lar deg fare, skal jeg si deg alt det du tenker på.

20. Og eselhoppene som kom bort for deg i dag for tre dager siden, dem skal du ikke være urolig for. De er funnet. Men hvem tilhører alt det beste i Israel om ikke deg og hele din fars hus?

21. Saul svarte og sa: Er jeg ikke en benjaminitt? Hører jeg ikke til en av de minste blant stammene i Israel? Og er ikke min ætt den ringeste av alle ætter i Benjamins stamme? Hvorfor taler du da slik til meg?

22. Men Samuel tok Saul og tjenestegutten hans og førte dem til festsalen og lot dem sette seg øverst blant de innbudte - det var omkring tretti mann.

23. Og Samuel sa til den mannen som kokte maten: Kom hit med det stykket jeg ga deg og sa du skulle legge til side!

24. Da kom mannen fram med låret og fettet som var på det, og satte det foran Saul. Og Samuel sa: Se, her er det som var gjemt, satt fram for deg. Spis nå! For til denne stunden ble det gjemt for deg, den gang jeg sa: Jeg har innbudt folket. Så spiste Saul den dagen sammen med Samuel.

25. Deretter gikk de ned fra haugen og inn i byen, og han satt og samtalte med Saul på taket.

26. Tidlig om morgenen, med det samme det tok til å lysne av dag, kalte Samuel til seg Saul oppe på taket og sa: Stå opp, så vil jeg følge deg på veien. Saul sto opp, og de gikk ut sammen, han og Samuel.

27. Da de nå kom ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til tjenestegutten at han skal gå foran oss - og han gikk - men stå du nå her! Så vil jeg la deg høre hva Gud har sagt.