Første Tessalonikerbrev 3 BGO

1. Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, mente vi det var rett å bli alene igjen i Aten,

2. slik at vi kunne sende Timoteus, vår bror og Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke og formane dere i deres tro,

3. så ingen skulle stå vaklende i disse trengslene. For dere vet selv at vi er satt til dette.

4. Vi sa det også til dere på forhånd, da vi var hos dere, at vi kom til å lide trengsel. Det også skjedde også, som dere vet.

5. Da jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg av denne grunn bud for å få vite hvordan det var med troen deres, om det var slik at fristeren hadde fristet dere på en eller annen måte og vårt arbeid hadde vært forgjeves.

6. Men nå har Timoteus kommet til oss fra dere og brakt oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet. Han har fortalt at dere stadig har gode minner om oss, at dere har et sterkt ønske om å få se oss igjen, slik vi også ønsker å få se dere.

7. Slik har vi gjennom all vår trengsel og nød, fått trøst gjennom deres tro, søsken.

8. Nå kan vi leve videre, hvis dere står fast i Herren.

9. For hvordan kan vi takke Gud nok for all den gleden vi fryder oss med innfor vår Gud på grunn av dere?

10. Natt og dag ber vi inderlig om at vi må få se deres ansikt igjen og utfylle manglene ved deres tro.

11. Må Han selv, Gud, vår Far, og vår Herre Jesus Kristus, lede vår vei til dere!

12. Og må Herren gi dere rikdom og overflod på kjærlighet til hverandre og til alle, slik vi også elsker dere,

13. så Han kan styrke deres hjerter til å være ulastelige i hellighet framfor vår Gud og Far ved vår Herre Jesu Kristi gjenkomst med alle sine hellige.