Andre Krønikebok 13 N78BM

1. I Jeroboams attende regjeringsår ble Abia konge i Juda.

2. Han regjerte i Jerusalem i tre år. Hans mor hette Ma’aka og var datter av Uriel fra Gibea. Det var ufred mellom Abia og Jeroboam.

3. Abia begynte krigen med en hær av djerve stridsmenn, fire hundre tusen utvalgte krigere. Men Jeroboam fylket mot ham en hær på åtte hundre tusen utvalgte menn, djerve stridsmenn de også.

4. Abia gikk opp på Semarajim-fjellet som ligger i Efraims fjell-land. Han trådte fram og sa: Hør på meg, Jeroboam og hele Israel!

5. Dere vet da at Herren, Israels Gud, gav David og hans etterkommere kongedømmet i Israel til evig tid, og det stadfestet han ved en pakt som ble vigslet med salt.

6. Men Jeroboam, sønn av Nebat, som tjente Salomo, Davids sønn, gjorde opprør mot sin herre.

7. Omkring ham samlet det seg en flokk løse karer og kjeltringer. De fikk makten over Rehabeam, Salomos sønn. Rehabeam var ung og veik og kunne ikke hevde seg mot dem.

8. Og nå tenker dere at dere kan hevde dere mot Herrens kongedømme, som David-sønnene har i sin hånd. Dere er jo en stor hop og har med dere gullkalvene som Jeroboam fikk laget til guder for dere.

9. Har dere ikke jaget bort Herrens prester, Aron-sønnene, og levittene, og satt inn egne prester likesom folkene i andre land? Hver den som kommer med en ung okse og sju værer for å få prestevigsel, han blir prest for disse gudene, som ikke er guder.

10. Men vår Gud er Herren, og vi har ikke gått bort fra ham. De prestene som tjener Herren, er Arons etterkommere, og levittene har også sin tjeneste.

11. Hver morgen og hver kveld bærer de fram brennoffer for Herren og velluktende røkelse og legger fram skuebrød på det rene bordet. Og hver kveld tenner de lampene på gull-lysestaken. For vi retter oss etter Herren vår Guds påbud; men dere har gått bort fra ham.

12. Se, Gud er med oss, og han er vår fører. Vi har hans prester blant oss, og de skal blåse i trompeter når vi går til strid mot dere. Israelitter, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud! For det skal ikke lykkes dere.

13. Imens hadde Jeroboam latt en bakholdsflokk gå utenom judeerne og komme bak dem, slik at de hadde hæren foran seg og bakholdet i ryggen.

14. Da judeerne snudde seg og fikk se at de hadde fiender både foran og bak seg, ropte de til Herren. Prestene blåste i trompetene,

15. og mennene satte i et høyt rop. Med det samme hærropet lød fra Juda-mennene, laget Gud det så at Jeroboam og hele Israels hær ble slått av Abia og judeerne.

16. Israelittene flyktet for judeerne, og Gud gav dem i deres vold.

17. Abia og hans folk hogg ned en mengde av israelittene. Av deres utvalgte menn var det fem hundre tusen falne.

18. Slik ble israelittene overvunnet den gang. Juda-mennene seiret fordi de satte sin lit til Herren, sine fedres Gud.

19. Abia satte etter Jeroboam og tok fra ham byene Betel, Jesjana og Efron, alle med tilhørende småbyer.

20. Jeroboam kom ikke til makt igjen så lenge Abia levde. Og Herren rammet ham så han døde.

21. Men Abia fikk stor makt. Han tok seg fjorten hustruer og fikk tjueto sønner og seksten døtre.

22. Det som ellers er å fortelle om Abia og det han utrettet i gjerning og ord, det er skrevet opp i historieverket av profeten Iddo.