Andre Krønikebok 20 BGO

1. Etter dette skjedde det at folketi Moab, sammen med folket i Ammon og noen fra ammonittene, kom for å stride mot Josjafat.

2. Så kom det noen til Josjafat og sa: «Det kommer en stor mengde mot deg fra den andre siden av sjøen, fra Aram. De er i Haseson-Tamar», som er En-Gedi.

3. Josjafat ble redd og vendte sitt ansikt til å søke Herren. Han ropte ut en faste over hele Juda.

4. Så samlet Juda seg for å be om hjelp fra Herren. Fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.

5. Da sto Josjafat fram i forsamlingen fra Juda og Jerusalem, i Herrens hus, rett foran den nye forgården,

6. og sa: «Herre, våre fedres Gud, er ikke Du Gud i Himmelen, som hersker over kongedømmene til alle folkeslagene? I Din hånd er kraft og makt, så ingen er i stand til å stå imot Deg.

7. Er ikke Du vår Gud, som drev dem som bodde i dette landet, bort fra Ditt folk Israels ansikt, og ga det til din venn Abrahams slekt for all tid?

8. De bosatte seg der, og der har de bygd Deg en helligdom for Ditt navn. De har sagt:

9. ‘Hvis noe ondt kommer over oss, sverd, straffedom, pest eller hungersnød, skal vi stå foran dette huset og for Ditt ansikt, for Ditt navn bor i dette huset, og vi skal rope til Deg i vår trengsel, og Du skal høre og frelse.’

10. Se nå, her er folket fra Ammon, Moab og Se’irfjellet, dem Du ikke ville la Israel gå imot da de kom ut av landet Egypt. I stedet vendte de seg bort fra dem og utryddet dem ikke.

11. Se, her er de og belønner oss med å komme hit for å drive oss ut fra Din eiendom, den Du har gitt oss til arv.

12. Vår Gud, skal Du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot Deg.»

13. Hele Juda ble stående for Herrens ansikt, også deres små barn, deres koner og deres sønner.

14. Midt i forsamlingen kom da Herrens Ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Je’iel, sønn av Mattanja, en levitt av Asafs sønner.

15. Han talte: «Hør nøye etter, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: ‘Frykt ikke og bli ikke forferdet på grunn av denne store hæren, for dette er ikke deres strid, men Guds.

16. I morgen skal dere gå ned mot dem. For se, de skal dra oppover stigningen ved Hassis, og dere skal finne dem ved enden av bekken foran Jeruelødemarken.

17. Men det er ikke opp til dere å føre denne striden. Dere skal bare stille dere opp, stå stille og se Herrens frelse som er med dere. Å, Juda og Jerusalem!’ Frykt ikke og bli ikke forskrekket. I morgen skal dere gå ut rett foran dem, for Herren er med dere.»

18. Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og de som bodde i Jerusalem, bøyde seg for Herrens ansikt og tilba Herren.

19. Levittene av kehatittenes barn og korahittenes barn sto da fram for å love Herren Israels Gud med høy og kraftig røst.

20. Så sto de tidlig opp neste morgen og gikk ut i Tekoaørkenen. Da de dro ut, sto Josjafat fram og sa: «Hør på meg, Juda og dere som bor i Jerusalem: Tro på Herren deres Gud, så skal dere være trygge. Tro på Hans profeter, så skal dere ha framgang.»

21. Da han hadde rådført seg med folket, utnevnte han dem som skulle synge for Herren, og dem som skulle love Hellighetens skjønnhet mens de gikk ut foran hæren. De sa: «Pris Herren, for Hans miskunnhet varer evig.»

22. Da de begynte å synge og love, satte Herren ut et bakhold mot folket fra Ammon, Moab og Se’irfjellet, dem som var kommet imot Juda. Og de ble slått.

23. For folket fra Ammon og Moab sto opp mot dem som bodde ved Se’irfjellet, og slo dem ned og utryddet dem fullstendig. Da de hadde gjort ende på dem som bodde ved Se’ir, satte de i gang med å utrydde hverandre.

24. Da Juda kom til stedet med utsikt over ørkenen, så de i retning av folkemengden. Og se, der lå de døde kroppene deres, falne på jorden. Ingen hadde sluppet unna.

25. Da Josjafat og folket hans kom dit for å ta med seg byttet, fant de en stor mengde verdifulle gjenstander blant de døde. Der var det også kostbare smykker som de tok til seg selv, mye mer enn de kunne bære med seg. I tre dager samlet de på byttet fordi det var så mye.

26. På den fjerde dagen samlet de seg i Lovprisningsdalen, for der lovpriste de Herren. Derfor ble dette stedet kalt Lovprisningsdalen, som det heter til denne dag.

27. Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, med Josjafat som sitt overhode, for å dra til Jerusalem med glede. For Herren hadde latt dem glede seg over sine fiender.

28. Så kom de til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter, og de kom til Herrens hus.

29. Frykt for Gud kom over alle kongerikene i disse landene da de hørte at Herren hadde stridd mot Israels fiender.

30. Deretter var det ro i Josjafats kongedømme, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.

31. Slik var Josjafat konge over Juda. Han var 35 år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i 25 år. Hans mors navn var Asuba, Sjilkis datter.

32. Han vandret på sin far Asas vei og vek ikke av fra den. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne.

33. Likevel ble ikke offerhaugene revet ned, for til nå hadde ikke folket vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.

34. De andre Josjafats gjerninger, fra de første til de siste, se, de er skrevet ned i boken til Jehu, Hananis sønn, som er tatt med i boken om kongene i Israel.

35. Etter dette sluttet Josjafat, kongen av Juda, seg sammen med Akasja, Israels konge, han som gjorde så mye ondt.

36. Han sluttet seg sammen med ham for å bygge skip som skulle seile til Tarsis, og de bygde skipene i Esjon-Geber.

37. Men Elieser, Dodavas sønn, fra Maresja, profeterte mot Josjafat og sa: «Fordi du har sluttet deg sammen med Akasja, skal Herren ødelegge ditt verk.» Så forliste skipene, så de ikke kunne dra til Tarsis.