Andre Krønikebok 25 N11BM

1. Amasja var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjueni år. Hans mor het Joaddan og var fra Jerusalem.

2. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke med et helt hjerte.

3. Så snart Amasja hadde sikret seg kongsmakten, drepte han de tjenerne som hadde slått i hjel hans far, kongen.

4. Men barna deres drepte han ikke. Han fulgte det som står skrevet i lovboken til Moses, hvor Herren befaler: Fedre skal ikke dø for barna, og barn skal ikke dø for fedrene. Enhver skal dø for sin egen synd.

5. Siden samlet Amasja judeerne og stilte dem opp, familie for familie, under tusenmannsførere og hundremannsførere i hele Juda og Benjamin. Han mønstret alle som var tjue år eller mer, og fant at det var tre hundre tusen utvalgte stridsdyktige menn som kunne bruke spyd og skjold.

6. Dessuten leide han hundre tusen tapre krigere fra Israel for hundre talenter sølv.

7. Da kom en gudsmann til ham og sa: «Konge, la ikke Israels hær dra med deg! For Herren er ikke med israelittene, ikke med noen av Efraims sønner.

8. Dra ut på egen hånd og gå modig i krigen! Ellers vil Gud la deg falle for fienden. For Gud har makt både til å hjelpe og til å felle.»

9. Amasja spurte gudsmannen: «Hva så med de hundre talentene jeg ga til den israelittiske hærstyrken?» Gudsmannen svarte: «Herren kan gi deg mer enn det!»

10. Da skilte Amasja ut den styrken som var kommet til ham fra Efraim, og lot dem dra hjem. De ble brennende harme på judeerne og vendte hjem i fullt sinne.

11. Da Amasja hadde styrket sin stilling, førte han hæren sin til Saltdalen. Der slo han ned ti tusen mann fra Se'ir,

12. og judeerne tok ti tusen levende til fange. De førte dem opp på toppen av en klippe og kastet dem ned derfra så de ble knust, alle sammen.

13. Men soldatene fra hærstyrken som Amasja hadde sendt hjem så de ikke fikk dra i krig med ham, plyndret byene i Juda, fra Samaria til Bet-Horon. Der slo de ned tre tusen mann og tok stort bytte.

14. Da Amasja kom tilbake etter å ha slått edomittene, hadde han med seg gudene som tilhørte folket i Se'ir. Han satte dem opp som sine egne guder, tilba dem og tente offerild for dem.

15. Da ble Herren brennende harm på Amasja og sendte ham en profet som sa: «Hvorfor søker du råd hos guder som ikke kunne berge sitt eget folk ut av din hånd?»

16. Men da profeten talte slik til ham, sa Amasja: «Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp, ellers blir du slått i hjel!» Da holdt profeten opp og sa: «Jeg vet at Gud har besluttet å utrydde deg fordi du gjorde dette og ikke hørte på mitt råd.»

17. Amasja, kongen i Juda, holdt råd og sendte så bud til Israels-kongen Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu. «Kom, la oss kjempe ansikt til ansikt!» sa han.

18. Men Joasj, kongen i Israel, sendte dette bud tilbake til Juda-kongen Amasja: «Tistelen i Libanon sendte en gang bud til sedertreet i Libanon og sa: La min sønn få din datter til kone! Men et av villdyrene i Libanon kom forbi og trampet tistelen ned.

19. Du tenker at du har slått edomittene. Derfor er du blitt overmodig og vil vinne ære. Hold deg hjemme! Hvorfor vil du styrte deg i ulykke så du går til grunne, og Juda med deg?»

20. Men Amasja ville ikke høre på ham, for dette var fra Gud. Han ville overgi dem i hans hender fordi de hadde søkt råd hos Edoms guder.

21. Da rykket Israels-kongen Joasj ut mot Amasja, kongen i Juda. De kjempet ansikt til ansikt i Bet-Sjemesj, som ligger i Juda.

22. Judeerne ble slått av israelittene, og de flyktet hver til sitt.

23. Juda-kongen Amasja, sønn av Joasj, sønn av Joahas, ble tatt til fange i Bet-Sjemesj av Joasj, Israels konge, og ført til Jerusalem. Der rev Joasj ned fire hundre alen av bymuren, fra Efraim-porten til Hjørneporten.

24. Så tok han alt gullet og sølvet og alt utstyret som fantes i Guds hus, hos Obed-Edom og i skattkamrene i kongeborgen, dessuten gislene. Så vendte han tilbake til Samaria.

25. Juda-kongen Amasja, sønn av Joasj, levde femten år etter at Israels konge Joasj, sønn av Joahas, var død.

26. Det som ellers er å fortelle om Amasja, fra først til sist, står skrevet i boken om Judas og Israels konger.

27. Da Amasja begynte å vende seg bort fra Herren, fikk de i stand en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Da flyktet han til Lakisj. Men de sendte folk etter ham og drepte ham der.

28. Han ble brakt tilbake til Jerusalem på hesteryggen og gravlagt hos sine fedre i Juda-byen.