Logo
🔍

Andre Krønikebok 25 N78BM

« Kong Amasjas seier over Edom

1. Amasja var tjuefem år gammel da han ble konge. Han regjerte i Jerusalem i tjueni år. Hans mor hette Joaddan og var fra Jerusalem.

2. Amasja gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke med hele sitt hjerte.

3. Så snart han hadde sikret seg kongemakten, drepte han de av hoffmennene sine som hadde slått i hjel hans far, kongen.

4. Men barna deres drepte han ikke. Han gjorde slik som det står skrevet i Mose lovbok, der Herren har gitt dette påbud: Fedre skal ikke lide døden for det barna har gjort, og ikke barna for det fedrene har gjort. Enhver skal dø for sin egen synd.

5. Siden samlet Amasja folket i Juda og stilte dem opp, familie for familie, under tusenmannsførere og hundremannsførere i hele Juda og Benjamin. Han mønstret alle som var tjue år eller mer, og fant at det var tre hundre tusen utvalgte stridsmenn som kunne bruke spyd og skjold.

6. Dessuten leide han i Israel hundre tusen djerve krigere for hundre talenter sølv.

7. Da kom en gudsmann til ham og sa: «La ikke Israels-hæren dra med deg, konge! For Herren er ikke med israelittene, ikke med noen av Efraims sønner.

8. Men du skal dra ut og gå modig i striden! Ellers vil Gud la deg falle for fienden. For Gud har makt både til å hjelpe og til å felle.»

9. Amasja spurte gudsmannen: «Hva så med de hundre talenter sølv som jeg har gitt til hæren fra Israel?» Gudsmannen svarte: «Herren kan gi deg langt mer enn det!»

10. Da skilte Amasja ut den flokken som var kommet til ham fra Efraim, og lot dem dra hjem. De ble brennende harme på judeerne og vendte hjem i fullt sinne.

11. Amasja tok nå mot til seg og drog ut med hæren sin. Han kom til Saltdalen, og der hogg han ned ti tusen av mennene fra Se’ir.

12. Ti tusen tok judeerne levende til fange. De førte dem opp på toppen av et berg og styrtet dem ned derfra, så de slo seg i hjel, alle sammen.

Amasjas frafall og nederlag

13. Men noen av den flokken som Amasja hadde sendt hjem, så de ikke fikk dra i hærferd med ham, tok til å herje i Judas byer, fra Samaria til Bet-Horon. Der hogg de ned tre tusen mann og tok stort bytte.

14. Da Amasja kom tilbake etter seieren over edomittene, hadde han Se’ir-sønnenes guder med seg. Han satte dem opp som sine egne guder, kastet seg ned for dem og ofret til dem.

15. Da ble Herren brennende harm på Amasja og sendte til ham en profet som sa: «Hvorfor søker du råd hos dette folkets guder, som ikke kunne berge sitt eget folk ut av din hånd?»

16. Men da profeten talte slik til ham, sa han: «Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp med dette! Ellers kan du bli slått i hjel.» Da holdt profeten opp og sa: «Jeg vet at Gud har besluttet å la deg gå til grunne, siden du gjorde dette og ikke hørte på mitt råd.»

17. Amasja, kongen i Juda, holdt råd og sendte så bud til Israels-kongen Joasj, sønn av Joakas, Jehus sønn. «Kom, la oss prøve styrke med hverandre!» sa han.

18. Men Joasj, kongen i Israel, sendte dette bud tilbake til Juda-kongen Amasja: «Tornebusken på Libanon sendte en gang bud til sederen der og sa: La min sønn få din datter til kone! Men villdyrene på Libanon kom farende og trampet tornebusken ned.

19. Du tenker at du har slått edomittene; derfor er du blitt overmodig og vil vinne mer ære. Hold deg hjemme! Hvorfor vil du styrte deg i ulykke? Du kommer bare til å falle, og judeerne sammen med deg.»

20. Men Amasja ville ikke høre. Det var Gud som styrte det hele slik; han ville overgi dem i fiendens hånd, fordi de hadde søkt råd hos Edoms guder.

21. Så rykket Israels-kongen Joasj ut mot Amasja, kongen i Juda. Det kom til styrkeprøve mellom dem ved Bet-Sjemesj, som ligger i Juda.

22. Judeerne ble slått av israelittene, og de flyktet hver til sitt.

23. Juda-kongen Amasja, sønn av Joasj, Akasjas sønn, ble tatt til fange ved Bet-Sjemesj av Joasj, Israels konge, og ført til Jerusalem. Der rev Joasj ned bymuren fra Efraim-porten til Hjørneporten, fire hundre alen langt.

24. Så tok han alt gullet og sølvet og alle de kar som fantes i Guds hus, hos Obed-Edom, og i skattkammeret i kongens slott. Gisler tok han også med seg da han vendte tilbake til Samaria.

25. Juda-kongen Amasja, sønn av Joasj, levde femten år etter at Israels konge Joasj, sønn av Joakas, var død.

26. Det som ellers er å fortelle om Amasja fra først til sist, det er skrevet opp i boken om Judas og Israels konger.

27. Etter at Amasja falt fra Herren, gjorde de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Da flyktet han til Lakisj. Men de sendte folk etter ham og drepte ham der.

28. Så kjørte de ham derfra med hester, og han ble gravlagt hos sine fedre i Davids-byen.

»