Andre Krønikebok 25 NB

1. Amasja var tjuefem år gammel da han ble konge. Han regjerte i Jerusalem i tjueni år. Hans mor hette Joaddan og var fra Jerusalem.

2. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke med udelt hjerte.

3. Så snart han hadde fått kongedømmet fast i sin hånd, slo han i hjel dem av tjenerne sine som hadde slått i hjel hans far, kongen.

4. Men deres barn drepte han ikke. Han gjorde etter det som er skrevet i loven, i Moseboken, hvor Herren har gitt dette bud: Foreldre skal ikke lide døden for sine barns skyld, og barn skal ikke lide døden for sine foreldres skyld, men enhver skal dø for sin egen synd.

5. Siden samlet Amasja Juda. Han stilte dem opp etter deres familier under høvedsmennene over tusen og under høvedsmennene over hundre, i hele Juda og Benjamin. Han mønstret dem fra tjueårsalderen og oppover, og han fant ut at det var tre hundre tusen utvalgte stridsdyktige menn som kunne føre spyd og skjold.

6. Dessuten leide han i Israel hundre tusen djerve stridsmenn for hundre talenter sølv.

7. Men en Guds mann kom til ham og sa: La ikke israelitthæren gå sammen med deg, konge! For Herren er ikke med Israel - ikke med noen av Efra’ims barn.

8. Men dra du fram! Gjør det, og gå modig i striden! Ellers vil Gud la deg falle for fienden. For det står i Guds makt både å hjelpe og å felle.

9. Og Amasja spurte Guds mann: Men hva blir det da av de hundre talentene som jeg har gitt hærflokken fra Israel? Guds mann svarte: Herren kan gi deg mer enn dette.

10. Da skilte Amasja ut den flokken som var kommet til ham fra Efra’im, og lot dem dra hjem igjen. Derfor ble de harme på Juda, og de vendte hjem i brennende vrede.

11. Men Amasja tok mot til seg og dro ut med folkene sine. Han kom til Saltdalen, og der hogg han ned ti tusen mann av Se’irs barn*.

12. Og Judas barn tok ti tusen mann levende til fange. De førte dem opp på toppen av et berg og styrtet dem ned utfor berget, så de ble knust alle sammen.

13. Men noen av den flokken som Amasja hadde sendt hjem, så de ikke fikk dra med ham i krigen, falt inn i Judas byer fra Samaria til Bet-Horon. Der hogg de ned tre tusen mann og tok mye hærfang.

14. Da Amasja kom tilbake og hadde slått edomittene, førte han Se’irs barns guder med seg og stilte dem opp som sine guder. Han kastet seg ned for dem og brente røkelse for dem.

15. Da ble Herrens vrede opptent mot Amasja. Han sendte en profet til ham, og han sa til ham: Hvorfor søker du dette folkets guder, de som ikke kunne redde sitt eget folk av din hånd?

16. Men da han talte slik til ham, svarte han ham: Har vi satt deg til rådgiver for kongen? Hold opp med dette! Hvorfor vil du endelig bli slått i hjel? - Da holdt profeten opp, og han sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, siden du har gjort dette og ikke hørt på mitt råd.

17. Men Judas konge Amasja holdt råd og sendte så bud til Israels konge Joasj, sønn av Joakas, Jehus sønn, og sa: Kom, la oss prøve styrke med hverandre!

18. Men Israels konge Joasj sendte bud til Judas konge Amasja og svarte: Tornebusken på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og sa: La min sønn få din datter til kone! Men de ville dyrene på Libanon kom farende og trampet ned tornebusken.

19. Du tenker: Jeg har slått Edom! Og derfor er du blitt overmodig og vil vinne enda mer ære. Bli bare hjemme! Hvorfor vil du kalle ulykken ned over deg, så du går til grunne, både du og Juda med deg?

20. Men Amasja hørte ikke på ham. Det var Gud som styrte det slik. Han ville gi dem i fiendehånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.

21. Da dro Israels konge Joasj opp, og han og Judas konge Amasja prøvde styrke med hverandre ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.

22. Og Judas menn ble slått av Israel. De flyktet hver til sitt hjem.

23. Men Judas konge Amasja, sønn av Joasj, Joakas’ sønn, ble tatt til fange av Israels konge Joasj ved Bet-Sjemesj. Han førte ham til Jerusalem. Og han rev ned et stykke av Jerusalems mur, fra Efra’im-porten til Hjørneporten, fire hundre alen.

24. Han tok alt det gullet og sølvet og alle de karene som fantes i Guds hus hos Obed-Edom*. Likeså skattene i kongens hus og dessuten gislene. Så vendte han tilbake til Samaria.

25. Judas konge Amasja, Joasjs sønn, levde femten år etter at Israels konge Joasj, Joakas’ sønn, var død.

26. Det som ellers er å fortelle om Amasja, både i hans første og i hans senere dager, er skrevet i boken om Judas og Israels konger.

27. Men fra den tid Amasja falt fra Herren, gjorde de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Han flyktet til Lakisj. Men de sendte folk etter ham til Lakisj, og de drepte ham der.

28. Så kjørte de ham derfra med hester og begravde ham hos hans fedre i Judas by.