Andre Krønikebok 26 BGO

1. Hele folket i Juda tok nå Ussia, som var 16 år gammel, og gjorde ham til konge i stedet for hans far Amasja.

2. Han bygde Eilat og vant den tilbake for Juda etter at kongen hadde lagt seg til hvile hos sine fedre.

3. Ussia var 16 år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i 52 år. Hans mors navn var Jekolja fra Jerusalem.

4. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og fulgte alt det hans far Amasja hadde gjort.

5. Han søkte Gud i Sakarjas dager, han som hadde forstand på syner fra Gud. Så lenge han søkte Herren, ga Gud ham stor framgang.

6. Han dro ut og gikk til strid mot filisterne, og han rev ned muren i Gat, muren i Jabne og muren i Asjdod. Han bygde opp byer rundt Asjdod og blant filisterne.

7. Gud hjalp ham mot filisterne, mot de araberne som bodde i Gur-Ba’al, og mot meunittene.

8. Også ammonittene kom med gaver til Ussia. Gjetordet om ham spredte seg helt til inngangen til Egypt, for han fikk meget stor makt.

9. Ussia bygde tårn i Jerusalem ved Hjørneporten, ved Dalporten og ved Vinkelen. Så befestet han dem.

10. Han bygde også tårn i ørkenen. Han gravde ut mange brønner, for han hadde stor buskap, både i lavlandet og ute på sletten. Han hadde også jordbrukere og vindyrkere i fjellene og på Karmel, for han elsket jorden.

11. Dessuten hadde Ussia en hær av stridsmenn som dro ut til strid i bestemte avdelinger, etter det antallet som sto i rullene, slik det var satt opp av statsskriveren Je’uel og tilsynsmannen Ma’aseja, under Hananjas myndighet, en av kongens embetsmenn.

12. Det fulle antallet overhoder for fedrene for de mektige krigerne var 2600.

13. Under deres myndighet sto en hær på 307 500, som gikk til strid med veldig styrke for å hjelpe kongen mot fienden.

14. Så utstyrte Ussia dem. Hele hæren fikk skjold, spyd, hjelmer, rustning, buer og slynger til å kaste steiner med.

15. I Jerusalem lagde han stridsutstyr som var oppfunnet av dyktige menn, som skulle stå i tårnene og i hjørnene og som skulle brukes til å skyte piler og store steiner med. Slik ble hans navn kjent i det vide og brede, for han fikk underfull hjelp slik at han ble mektig.

16. Men da han var blitt mektig, opphøyet han seg i sitt eget hjerte til sin egen ødeleggelse, for han forbrøt seg mot Herren sin Gud ved å gå inn i Herrens tempel og brenne røkelse på røkelsesalteret.

17. Presten Asarja gikk så inn etter ham, og 80 av Herrens prester, djerve menn, var sammen med ham.

18. De sto fram imot kong Ussia og sa til ham: «Det er ikke din oppgave, Ussia, å brenne røkelse for Herren. Det er bare for prestene, Arons sønner, de som er innviet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har vært troløs, og det gir deg ingen ære hos Herren din Gud.»

19. Da ble Ussia vred der han sto med et røkelseskar i hånden, klar til å brenne røkelse. Men da han ble sint på prestene, brøt det spedalskhet ut i pannen hans, rett foran prestene i Herrens hus, der ved siden av røkelsesalteret.

20. Øverstepresten Asarja og alle prestene så på ham, og se, der i pannen hans var han spedalsk. Så drev de ham ut derfra. Han skyndte seg for å komme ut, fordi Herren hadde slått ham.

21. Kong Ussia var spedalsk helt til den dagen han døde. Han bodde i et hus for seg selv, fordi han var spedalsk. For han ble utestengt fra Herrens hus. Så ble hans sønn Jotam satt over kongens hus for å være dommer for folket i landet.

22. De andre Ussias gjerninger, fra den første til den siste, skrev profeten Jesaja, Amos’ sønn, ned.

23. Så la Ussia seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham sammen med hans fedre på det gravstedet som tilhørte kongene, for de sa: «Han er spedalsk.» Deretter ble hans sønn Jotam konge etter ham.