Andre Krønikebok 26 N78BM

1. Hele befolkningen i Juda tok Ussia, som da var seksten år gammel, til konge etter hans far Amasja.

2. Det var han som vant byen Eilat tilbake til Juda og befestet den, etter at kongen var gått til hvile hos sine fedre.

3. Ussia var seksten år da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtito år. Hans mor hette Jekolja og var fra Jerusalem.

4. Ussia gjorde det som var rett i Herrens øyne, akkurat som hans far Amasja hadde gjort.

5. Han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som skjønte seg på syner fra Gud; og så lenge han søkte Herren, lot Gud alt lykkes for ham.

6. Ussia drog i hærferd mot filisterne og rev ned bymurene i Gat, Jabne og Asjdod. Siden bygde han byer ved Asjdod og andre steder i Filisterlandet.

7. Gud hjalp ham mot filisterne, mot de araberne som bodde i Gur-Ba’al, og mot meunittene.

8. Ammonittene kom med gaver til Ussia, og hans ry nådde helt til Egypt; for han fikk stadig større makt.

9. Ussia bygde tårn i Jerusalem, ved Hjørneporten og Dalporten og ved Kroken. Slik gjorde han disse stedene sterke.

10. Han bygde også tårn i ødemarken og hogg ut mange brønner, for han hadde stor buskap både i Sjefela og på høysletten. Han hadde arbeidsfolk til å dyrke jorden og stelle vintrær på fjellene og i hagene; for jordbruket lå ham på hjertet.

11. Ussia hadde en stridsdyktig hær, som drog ut i krig i avdelinger som var mønstret og telt av riksskriveren Je’uel og tilsynsmannen Ma’aseja, under ledelse av Hananja, en av kongens stormenn.

12. De ættehøvdingene som var djerve stridsmenn, utgjorde i alt 2 600.

13. Under dem stod en hær på 307 500 mann, som gikk i striden med kraft og mot for å hjelpe kongen mot fienden.

14. Hele denne hæren utrustet Ussia med skjold og spyd, hjelmer og brynjer, buer og slyngesteiner.

15. I Jerusalem fikk han laget kunstferdig uttenkte krigsmaskiner, som skulle stå på tårnene og hjørnene av muren og brukes til å skyte ut piler og store steiner. Kongens ry nådde vidt omkring; for han fikk hjelp på underfull vis, så hans makt ble stor.

16. Men da han hadde fått stor makt, ble hans hjerte fullt av hovmod, så han bar seg ille at og ble troløs mot Herren sin Gud. Han gikk inn i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkelsesalteret.

17. Men presten Asarja gikk inn etter ham og sammen med ham åtti andre av Herrens prester, modige menn.

18. De trådte fram mot kong Ussia og sa til ham: «Du har ikke lov til å brenne røkelse for Herren, Ussia. Det kan bare prestene gjøre, Arons sønner som er innviet til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært troløs, og det gir deg ingen ære hos Herren din Gud.»

19. Da ble Ussia sint. Han stod med et røkelseskar i hånden, og ville nettopp til å brenne røkelse. Men da han ble sint på prestene, brøt det ut på hans panne en hudsykdom som gjorde ham uren, mens han stod der foran prestene, ved røkelsesalteret i Herrens hus.

20. Da øverstepresten Asarja og alle de andre prestene vendte seg mot ham, så de at han hadde hudsykdom i pannen. De skyndte seg og drev ham bort derfra. Selv var han også snar til å komme seg ut, fordi Herren hadde rammet ham.

21. Siden hadde kong Ussia denne hudsykdommen til sin dødsdag. Derfor bodde han i et hus for seg selv og var utelukket fra Herrens hus. Hans sønn Jotam stod for slottet og styrte folket i landet.

22. Det som ellers er å fortelle om Ussia fra først til sist, har profeten Jesaja, sønn av Amos, skrevet opp.

23. Ussia gikk til hvile hos sine fedre og ble gravlagt på marken utenfor kongenes gravplass. For de sa: «Han hadde hudsykdom som gjorde ham uren.» Hans sønn Jotam ble konge etter ham.