Andre Krønikebok 32 N78BM

1. Etter disse hendingene som vitnet om kongens troskap, rykket assyrerkongen Sankerib inn i Juda. Han kringsatte de befestede byene der og tenkte han skulle få dem i sin makt.

2. Da Hiskia skjønte at Sankerib var kommet for å angripe Jerusalem,

3. rådslo han med sine stormenn og hærførere om de skulle stoppe til kildene utenfor byen så det ikke kom vann, og de støttet ham i det.

4. Det samlet seg nå mye folk, og de stoppet til alle kildene og like ens bekken som renner igjennom landet. De sa: «Hvorfor skulle assyrerkongen komme og finne rikelig med vann!»

5. Så tok kongen fatt med godt mot. Han bygde opp igjen muren overalt hvor den var revet ned, og reiste tårn på den. Utenfor den bygde han en annen mur og satte i stand Millo i Davids-byen. Han lot folk lage en mengde kastespyd og skjold.

6. Så satte han hærførere over folket, samlet dem hos seg på plassen foran byporten og talte til dem for å sette mot i dem.

7. «Vær modige og sterke!» sa han. «Frykt ikke og la dere ikke skremme av assyrerkongen og hele den hæren han har med seg. For det er en større med oss enn med ham.

8. Med ham er menneskemakt, men med oss er Herren vår Gud. Han vil hjelpe oss og føre våre kriger.» Og folket ble styrket ved Juda-kongen Hiskias ord.

9. Så sendte assyrerkongen Sankerib, som lå foran Lakisj med hele sin stridsmakt, noen av sine menn til Jerusalem, til Juda-kongen Hiskia og alle de judeerne som var i Jerusalem. De ropte ut:

10. Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på, siden dere rolig lar dere kringsette i Jerusalem?

11. Hiskia vil la dere dø av sult og tørst. Derfor lokker han dere og sier: «Herren vår Gud skal berge oss ut av assyrerkongens hånd.»

12. Har ikke denne Hiskia tatt bort Herrens offerhauger og altere og sagt til folk i Juda og Jerusalem: «Bare foran ett alter skal dere bøye dere og tilbe, og bare på det skal dere ofre!»

13. Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkene rundt om i landene? Har de gudene som disse folkene dyrker, maktet å berge deres land ut av min hånd?

14. Hvem av alle gudene hos disse folk som mine fedre har slått med bann, har maktet å berge sitt folk ut av min hånd? Og så skulle deres gud greie å berge dere!

15. La nå ikke Hiskia narre dere og lokke dere på den måten! Tro ham ikke! For ingen gud i noe folk eller rike har kunnet berge sitt folk ut av min eller mine fedres hånd. Hvor mye mindre vil da deres gud kunne berge dere!

16. Disse og enda flere ord talte assyrerkongens menn mot Herren Gud og mot Hiskia, hans tjener.

17. Han skrev også et brev for å håne Herren, Israels Gud, og tale mot ham. Der stod det: «Likeså lite som gudene hos folkene rundt om i landene har berget sine folk ut av min hånd, likeså lite skal Hiskias gud kunne berge sitt folk.»

18. Så ropte de med høy røst på judeisk til folket i Jerusalem som stod på muren. De ville skremme dem og gjøre dem motløse, så de kunne innta byen.

19. De talte om Jerusalems Gud på samme måten som om gudene hos andre folk på jorden, de som er et verk av menneskehender.

20. Da kong Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, hørte dette, bad de og ropte til himmelen.

21. Og Herren sendte en engel som gjorde ende på alle krigere, høvdinger og stormenn i assyrerkongens leir, så han med skam måtte vende tilbake til sitt land. Og da han en gang gikk inn i sin guds hus, kom noen av hans egne etterkommere og hogg ham ned med sverd.

22. Slik frelste Herren Hiskia og innbyggerne i Jerusalem fra assyrerkongen Sankerib og fra alle andre fiender, og han gav dem ro på alle kanter.

23. Det var mange som kom til Jerusalem med gaver til Herren og med kostbare ting til Judakongen Hiskia. Og han ble høyt æret blant alle folk etter dette.

24. På den tiden ble Hiskia dødssyk. Da bad han til Herren, og Herren svarte ham og gav ham et underfullt tegn.

25. Men Hiskia var ikke takknemlig for den velgjerning som var gjort mot ham; han ble hovmodig. Da ble Herren harm på ham og på folket i Juda og Jerusalem.

26. Men Hiskia ydmyket seg, enda så hovmodig han var, og det samme gjorde innbyggerne i Jerusalem. Derfor kom ikke Herrens vredesdom over dem så lenge Hiskia levde.

27. Hiskia vant stor rikdom og ære. Han laget seg skattkamre, hvor han gjemte sølv og gull og kostbare steiner, balsamolje, våpen og alle slags fine ting.

28. Han bygde lagerhus for avlingen av korn og most og olje, og fjøs for alle slags fe, og han skaffet seg buskap til fjøsene.

29. Byer bygde han også og skaffet seg mye småfe og storfe; for Gud hadde gitt ham en mengde gods.

30. Det var Hiskia som stoppet til det øvre utløpet av Gihon-kilden og ledet vannet under jorden til vestsiden av Davids-byen. I alt han tok seg fore, hadde han lykken med seg.

31. Slik var det da det kom sendemenn fra fyrstene i Babylonia. De sendte bud til ham for å høre om det underfulle tegn som hadde vist seg i landet da Gud forlot ham for å sette ham på prøve og finne ut hva som bodde i hans hjerte.

32. Det som ellers er å fortelle om Hiskia og hans fromme gjerninger, det er skrevet opp i synene til profeten Jesaja, sønn av Amos, og i boken om Judas og Israels konger.

33. Hiskia gikk til hvile hos sine fedre. De gravla ham på et høyt sted blant Davids-ætlingenes graver. Alle som bodde i Juda og Jerusalem, viste ham stor ære da han døde. Sønnen Manasse ble konge etter ham.