Andre Krønikebok 33 BGO

1. Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i 55 år.

2. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter styggedommene til hedningfolkene som Herren hadde drevet bort fra Israels barns ansikt.

3. For han bygde opp igjen offerhaugene som hans far Hiskia hadde revet ned. Han reiste opp altere for Ba’alene og lagde Asjerapæler. Han tilba hele himmelens hærskare og dyrket dem.

4. Han bygde også altere i Herrens hus. Om det hadde Herren sagt: «I Jerusalem skal Mitt navn være til evig tid.»

5. Han bygde altere for hele himmelens hærskare i de to forgårdene til Herrens hus.

6. Han lot også sine sønner gå gjennom ilden i Hinnoms sønns dal. Han drev med tegntydning, tok varsler, drev med trolldom og gikk til medier for åndemaning og spiritisme. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne, så han gjorde Ham rasende.

7. Han satte til og med et utskåret bilde, avguden som han hadde lagd, i Guds hus. Om det hadde Gud sagt til David og til hans sønn Salomo: «I dette huset og i Jerusalem, som Jeg har utvalgt blant alle stammene i Israel, skal Jeg la Mitt navn bo til evig tid.

8. Jeg skal ikke mer la Israel vandre bort fra det landet Jeg har utpekt for deres fedre, men bare dersom de legger vinn på å gjøre alt det Jeg har befalt dem, og etter hele den loven og de forskriftene og de forordningene de fikk ved Moses.»

9. Men Manasse forførte Juda og dem som bodde i Jerusalem, til å gjøre enda mer ondt enn hedningfolkene som Herren hadde utryddet rett foran Israels barn.

10. Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre etter.

11. Derfor sendte Herren over dem førerne for assyrerkongens hær, og han tok Manasse med kroker, bandt ham med bronselenker og førte ham av sted til Babel.

12. Da han var kommet i trengsel, bønnfalt han Herren sin Gud, og han ydmyket seg dypt for sine fedres Guds ansikt.

13. Han ba til Ham, og Han tok imot hans bønn, hørte hans bønn om nåde og førte ham tilbake til Jerusalem, til sitt kongerike. Da erkjente Manasse at Herren er Gud.

14. Etter dette bygde han en ytre mur utenfor Davids by, på vestsiden av Gihon, i dalen, helt til inngangen til Fiskeporten. Den ble bygd rundt Ofel, og han bygde den opp så den ble meget høy. Så satte han befalingsmenn for hæren i alle de befestede byene i Juda.

15. Han tok bort de fremmede gudene og avgudsbildet fra Herrens hus og alle de altrene han hadde bygd på berget til Herrens hus og i Jerusalem. Han kastet dem ut av byen.

16. Han satte også Herrens alter i stand, ofret fredsoffer og takkoffer på det, og befalte Juda å tjene Herren, Israels Gud.

17. Likevel ofret folket fortsatt på offerhaugene, men bare til Herren deres Gud.

18. De andre av Manasses gjerninger, hans bønn til Gud og seernes ord, de som talte til ham i Herren, Israels Guds navn, se, de er skrevet ned i boken om kongene i Israel.

19. Også hans bønn og hvordan Gud bønnhørte ham, all hans synd og hans troløshet, og de stedene hvor han bygde offerhaugene og satte opp Asjerapælene og de utskårne bildene før han var blitt ydmyket, om alt dette er det skrevet i Hosais krønike.

20. Så la Manasse seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i hans eget hus. Deretter ble hans sønn Amon konge etter ham.

21. Amon var 22 år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i to år.

22. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort. For Amon ofret til alle de utskårne bildene som hans far Manasse hadde lagd, og dyrket dem.

23. Men han ydmyket seg ikke for Herrens ansikt, slik hans far Manasse hadde ydmyket seg. Men Amon bare gjorde sin skyld større.

24. Så fikk hans tjenere i stand en sammensvergelse mot ham, og de drepte ham i hans eget hus.

25. Men folket i landet henrettet alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon. Så gjorde folket i landet hans sønn Josjia til konge etter ham.