Andre Krønikebok 33 N11BM
1. Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtifem år.
2. Manasse gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og tok etter alle avskyelige skikker hos de folkeslagene Herren hadde drevet bort for israelittene.
3. Han bygde opp igjen de offerhaugene som hans far Hiskia hadde revet ned. Han reiste altere for Baal-gudene og laget Asjera-stolper, og han tilba og dyrket hele himmelens hær.
4. Selv i Herrens hus bygde han slike altere, enda Herren hadde sagt: «I Jerusalem skal mitt navn være til evig tid.»
5. I begge forgårdene til tempelet bygde han altere for hele himmelens hær.
6. Manasse lot sønnene sine gå gjennom ilden i Hinnom-dalen. Han drev med tegntyding, spådomskunster og trolldom, og han rådførte seg med åndemanere og spåmenn. Manasse gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, og gjorde ham rasende.
7. Gudebildet som Manasse fikk laget, plasserte han i Guds hus, enda Gud hadde sagt til David og hans sønn Salomo: «I dette tempelet og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg la navnet mitt bo til evig tid.
8. Jeg vil aldri mer la Israel vandre langt bort fra det landet jeg bestemte at deres fedre skulle ha, så sant de legger vinn på å gjøre alt det jeg har befalt dem, og lever etter hele loven og de forskrifter og bud de har fått gjennom Moses.»
9. Men Manasse forledet dem som bodde i Juda og Jerusalem, til å gjøre enda mer ondt enn de folkeslagene som Herren hadde utryddet for israelittene.
10. Da talte Herren til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre etter.
11. Derfor lot Herren assyrerkongens hærførere komme mot dem. De fanget Manasse med kroker, bandt ham med bronselenker og førte ham til Babel.
12. Men da han var i nød, ba han om velvilje for Herren sin Guds ansikt. Han ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
13. Han ba til ham og ble bønnhørt. Gud hørte hans rop om nåde og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongerike. Da forsto Manasse at det er Herren som er Gud.
14. Etter dette bygde han en ytre mur om Davidsbyen, vest for Gihon, i dalen, fram til Fiskeporten og rundt Ofel, og han gjorde den svært høy. Så plasserte han befalingsmenn i alle de befestede byene i Juda.
15. Han fjernet de fremmede gudene og gudebildet fra Herrens hus. Det samme gjorde han med alle de altrene han hadde bygd på Herrens tempelberg og i Jerusalem. Han kastet dem utenfor byen.
16. Så satte han i stand Herrens alter, og der bar han fram fredsoffer og takkoffer. Og han sa til judeerne at de skulle tjene Herren, Israels Gud.
17. Likevel fortsatte folket å ofre på haugene, men bare til Herren sin Gud.
18. Det som ellers er å fortelle om Manasse og hans bønn til sin Gud og om de ordene seerne talte til ham i navnet til Herren, Israels Gud, det er fortalt i Israels-kongenes krønike.
19. Om bønnen hans og hvordan han ble bønnhørt, om hans synd og troløshet, og om de stedene der han bygde offerhauger og reiste Asjera-stolper og gudebilder før han ydmyket seg, alt dette står skrevet i hans seeres krønike.
20. Manasse gikk til hvile hos fedrene sine. Han ble gravlagt på slottsområdet, og hans sønn Amon ble konge etter ham.
21. Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i to år.
22. Amon gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort. Amon ofret til alle de gudebildene som hans far Manasse hadde laget, og han dyrket dem.
23. Men han ydmyket seg ikke for Herren slik hans far Manasse hadde gjort. Denne Amon pådro seg enda mer skyld.
24. Mennene hans fikk i stand en sammensvergelse mot ham, og de drepte ham i hans eget hus.
25. Men folket i landet slo i hjel alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og så tok de hans sønn Josjia til konge etter ham.