Andre Krønikebok 34 N11BM

1. Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år.

2. Josjia gjorde det som var rett i Herrens øyne. Han fulgte i sin stamfar Davids fotspor uten å vike av til høyre eller venstre.

3. I sitt åttende regjeringsår, da han ennå var ung, begynte han å søke sin stamfar Davids Gud. Og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhauger og Asjera-stolper og for utskårne og støpte gudebilder.

4. I hans nærvær rev de ned altrene for Baal-gudene, og røkelsesaltrene som sto oppå dem, hogg han i stykker. Asjera-stolpene og de utskårne og støpte bildene knuste han til støv, som han strødde på gravene til folk som hadde ofret til dem.

5. Prestenes knokler brente han på deres egne altere. Slik renset han Juda og Jerusalem.

6. Også i byene i Manasse, Efraim og Simon, ja, helt til Naftali, la han alt i ruiner på alle kanter.

7. Da han hadde revet ned altrene og Asjera-stolpene, knust de utskårne bildene til støv og hugget ned alle røkelsesaltrene i hele Israel, vendte han tilbake til Jerusalem.

8. I Josjias attende regjeringsår, da han hadde renset landet og tempelet, sendte han Sjafan, sønn av Asalja, sammen med byhøvdingen Maaseja og kansleren Joah, sønn av Joahas, av sted for å sette i stand Herren hans Guds hus.

9. Da de kom til øverstepresten Hilkia, ga de ham pengene som var kommet inn til Guds hus. Det var de pengene som levittene, dørvokterne, hadde samlet inn fra Manasse og Efraim og fra hele resten av Israel, fra hele Juda og Benjamin og fra dem som bodde i Jerusalem.

10. De ga pengene til arbeidslederne som hadde tilsyn med Herrens hus. Og de ga dem videre til håndverkerne som arbeidet i Herrens hus for å undersøke og reparere skadene der.

11. De ga også penger til tømrerne og bygningsmennene så de kunne kjøpe inn hugget stein og tømmer til tverrbjelker. De skulle tømre opp igjen de bygningene som Juda-kongene hadde latt forfalle.

12. Mennene arbeidet trofast. Levittene Jahat og Obadja av Merari-sønnene og Sakarja og Mesjullam av Kehat-sønnene hadde tilsyn med dem og ledet arbeidet. De levittene som var musikere,

13. hadde tilsyn med bærerne og ledet alle dem som utførte arbeid av forskjellig slag. Andre levitter var skrivere, arbeidsformenn og dørvoktere.

14. Mens de holdt på med å ta fram pengene som var kommet inn til Herrens hus, fant presten Hilkia en bokrull med Herrens lov som var gitt ved Moses.

15. Hilkia henvendte seg da til riksskriveren Sjafan og sa: «Jeg har funnet en bokrull med loven i Herrens hus.» Og han ga rullen til Sjafan.

16. Sjafan tok med seg bokrullen til kongen, og samtidig meldte han: «Tjenerne dine gjør alt det som er pålagt dem.

17. Sølvet som fantes i Herrens hus, har de smeltet om og gitt til tilsynsmennene og arbeidslederne.»

18. Så fortalte han kongen: «Presten Hilkia har gitt meg en bokrull.» Og han leste opp fra rullen for kongen.

19. Da Josjia hørte det som sto i loven, flerret han klærne sine.

20. Så ga han denne befalingen til Hilkia og til Ahikam, sønn av Sjafan, Abdon, sønn av Mika, riksskriveren Sjafan og kongsmannen Asaja:

21. «Gå og søk råd hos Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda, om innholdet i denne bokrullen som er funnet. For stor er Herrens harme som øses ut over oss fordi våre fedre ikke fulgte Herrens bud og ikke gjorde alt det som står skrevet i denne bokrullen.»

22. Da gikk Hilkia og kongens menn til profetkvinnen Hulda, som var gift med Sjallum, sønn av Tokhat, sønn av Hasra, han som hadde tilsyn med kleskammeret. Hulda bodde i den nye bydelen i Jerusalem. De la saken fram for henne om dette,

23. og hun sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mannen som har sendt dere til meg:

24. Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dem som bor der, alle de forbannelsene som er skrevet i denne bokrullen de har lest for Juda-kongen.

25. For de har forlatt meg og tent offerild for andre guder. Slik har de gjort meg rasende med sine handlinger. Min harme er øst ut over dette stedet, og den skal ikke slukne.

26. Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke råd hos Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Du har nå hørt disse ordene.

27. De rørte ved ditt hjerte, og du ydmyket deg for Guds ansikt da du hørte ordene hans mot dette stedet og mot dem som bor der. Fordi du ydmyket deg for meg og flerret klærne dine og gråt for mitt ansikt, har jeg nå også hørt, sier Herren.

28. Se, jeg vil la deg komme til dine fedre. I fred skal du bli forent med dem i graven. Dine øyne skal slippe å se all den ulykken jeg fører over dette stedet og over dem som bor der.» Dette svaret brakte de tilbake til kongen.

29. Da sendte kongen bud og kalte sammen alle de eldste i Juda og Jerusalem.

30. Så gikk han opp til Herrens hus, og sammen med ham gikk alle judeerne og de som bodde i Jerusalem – prestene og levittene, hele folket, både gamle og unge. Han leste opp for dem alt det som sto i paktsboken som var funnet i Herrens hus.

31. Kongen stilte seg opp på plassen sin og sluttet en pakt for Herrens ansikt: Folket skulle følge Herren og holde hans bud, regler og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Alle paktens ord som var skrevet ned i denne bokrullen, skulle de holde.

32. Så lot han alle som var til stede i Jerusalem og Benjamin, gå med i pakten. Og de som bodde i Jerusalem, levde etter pakten de hadde sluttet med Gud, sine fedres Gud.

33. Josjia fjernet alt det som var avskyelig, fra alle israelittenes landområder, og han sørget for at alle som fantes i Israel, dyrket Herren sin Gud. Så lenge han levde, vendte de seg ikke bort fra Herren, fedrenes Gud.