Andre Krønikebok 5 NB

1. Da det nå var ferdig, alt det arbeidet Salomo hadde latt utføre for Herrens hus, lot han bære inn dit de ting som hans far David hadde helliget til Herren. Både sølvet og gullet og alle karene la han ned i skattkammeret i Guds hus.

2. Så kalte Salomo sammen til Jerusalem Israels eldste og alle stammehøvdingene, overhodene for Israels barns familier, for å føre Herrens paktsark opp fra Davids by, det er Sion.

3. Og alle Israels menn samlet seg hos kongen på festen i den sjuende måneden.

4. Da nå alle Israels eldste var kommet, løftet levittene arken opp.

5. Og de bar opp arken og sammenkomstens telt og alle de hellige kar som var i teltet. Det var de levittiske prestene som bar dem opp.

6. Og kong Salomo og hele Israels menighet, som hadde samlet seg hos ham, sto foran arken. Og de ofret småfe og storfe i slik mengde at de ikke kunne telles eller regnes.

7. Prestene bar Herrens paktsark inn på dens plass i husets innerste rom, i Det aller helligste, under kjerubenes vinger.

8. For kjerubene bredte vingene ut over det stedet hvor arken sto, slik at kjerubene ovenfra dekket både over arken og bærestengene.

9. Stengene var så lange at en kunne se endene av dem fra Det hellige foran det innerste rommet, men ikke utenfra. Og der har arken vært til denne dag.

10. Det var ikke noe annet i arken enn de to tavlene som Moses hadde lagt ned i den ved Horeb, den gang Herren sluttet pakt med Israels barn da de dro ut av Egypt.

11. Så gikk prestene ut av helligdommen. Alle de prestene som var der, hadde helliget seg, uansett hvilket skift de tilhørte.

12. Og alle de levittiske sangerne, både Asaf og Heman og Jedutun og deres sønner og deres brødre, sto i klær av fint lin med cymbler og harper og sitarer på østsiden av alteret. Sammen med dem sto ett hundre og tjue prester som blåste i trompeter.

13. Og trompetblåserne og sangerne, alle som én og på én gang, stemte i for å love og prise Herren, og de lot trompetene og cymblene og de andre musikkinstrumentene klinge, og lovet Herren, fordi han er god og hans miskunnhet varer til evig tid. - Da ble huset, Herrens hus, fylt av en sky.

14. Og på grunn av skyen kunne prestene ikke bli stående og gjøre tjeneste. For Herrens herlighet fylte Guds hus.