Andre Krønikebok 6 BGO

1. Da sa Salomo: «Herren har sagt at Han vil bo i den mørke skyen.

2. Sannelig, jeg har bygd et opphøyet hus for Deg, et sted der Du kan bo til evig tid.»

3. Deretter snudde kongen seg og velsignet hele Israels forsamling mens hele Israels forsamling sto.

4. Han sa: «Lovet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og som har oppfylt det med sin hånd og sagt:

5. ‘Fra den dagen Jeg førte Mitt folk ut av landet Egypt, har Jeg ikke utvalgt noen by fra noen stamme av Israel, der Jeg ville bygge et hus, så Mitt navn skulle være der. Jeg utvalgte heller ikke noen mann til å være fyrste over Mitt folk Israel.

6. Likevel har Jeg utvalgt Jerusalem, for at Mitt navn skal være der, og Jeg har utvalgt David til å stå over Mitt folk Israel.’

7. Det lå på min far Davids hjerte å bygge et hus for Herren, Israels Guds navn.

8. Men Herren sa til min far David: ‘Fordi det lå deg på hjertet å bygge et hus for Mitt navn, gjorde du det gode ved å la dette ligge deg på hjertet.

9. Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn som skal komme fra ditt eget liv, han skal bygge huset for Mitt navn.’

10. Slik har Herren oppfylt det ordet Han talte, og jeg har trådt i min far Davids sted, og jeg sitter på Israels trone, slik Herren har sagt. Jeg har bygd huset for Herren, Israels Guds navn.

11. Der har jeg satt arken, der Herrens pakt er, den Han sluttet med Israels barn.»

12. Så sto han for Herrens alter framfor hele Israels forsamling. Han rakte ut hendene sine.

13. Salomo hadde lagd en bronseforhøyning som var fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. Den hadde han satt midt i forgården. Han sto på den, la seg på kne rett foran hele Israels forsamling og rakte hendene sine mot himmelen.

14. Han sa: «Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som Du i Himmelen eller på jorden, Du som holder fast på pakten og barmhjertigheten mot Dine tjenere som vandrer for Ditt ansikt av hele sitt hjerte.

15. Du har holdt det Du lovte Din tjener David, min far. Du har både talt med Din munn og oppfylt det med Din hånd, slik det er i dag.

16. Derfor, Herre, Israels Gud, må Du nå holde det Du lovte Din tjener David, min far, da Du sa: ‘Det skal aldri mangle en mann til å sitte for Mitt ansikt på Israels trone, så sant dine sønner tar seg i vare på sin vei, så de vandrer i Min lov, slik du har vandret for Mitt ansikt.’

17. Og nå, Herre, Israels Gud, la Ditt Ord bli stadfestet som sant, det Du har talt til Din tjener David.

18. Men kan Gud i sannhet bo blant menneskene på jorden? Se, Himmelen og himlenes himmel kan ikke romme Deg. Hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!

19. Men vend Ditt ansikt til Din tjeners bønnerop og bønn om nåde, Herre min Gud, og lytt til ropet og bønnen som Din tjener ber for Ditt ansikt:

20. La Dine øyne være åpne mot dette huset dag og natt, mot dette stedet der Du sa Du ville la Ditt navn bo, så Du kan høre den bønnen Din tjener ber, vendt mot dette stedet.

21. Må Du høre bønnene om nåde fra Din tjener og fra Ditt folk Israel når de ber, vendt mot dette stedet. Hør fra Din bolig i Himmelen, og når Du hører, må Du tilgi!

22. Hvis noen synder mot sin neste og blir tvunget til å avlegge ed, og han kommer og avlegger eden framfor Ditt alter i dette huset,

23. da må Du høre fra Himmelen! Du må gripe inn og dømme Dine tjenere rettferdig, så Du gjengjelder den skyldige ved å la hans ferd komme over hans eget hode, men rettferdiggjør den rettferdige, så Du gir ham igjen etter hans rettferdighet.

24. Dersom Ditt folk Israel lider nederlag for en fiende fordi de har syndet mot Deg, og de så vender om og bekjenner Ditt navn, og de ber og bønnfaller Deg om nåde for Ditt ansikt i dette huset,

25. da må Du høre fra Himmelen! Tilgi Ditt folk Israels synd, og før dem tilbake til det landet Du ga dem og deres fedre.

26. Når Himmelen er lukket, så det ikke kommer regn fordi de har syndet mot Deg, og de da ber, vendt mot dette stedet, og bekjenner Ditt navn og vender om fra sin synd fordi Du ydmyker dem,

27. da må Du høre det i Himmelen! Tilgi Dine tjeneres og Ditt folk Israels synd, så Du kan lære dem den gode veien de skal vandre. Send regn over Ditt land, som Du har gitt Ditt folk som arv.

28. Når det kommer hungersnød i landet, pest eller kornbrann eller meldugg eller gresshopper, og fiendene deres beleirer dem i landet rundt byene deres, uansett hvilken plage eller hvilken sykdom det er,

29. og uansett hvilket bønnerop eller hvilken bønn om nåde som føres fram av noe menneske eller av hele Ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sin egen sorg og rekker hendene sine ut mot dette huset,

30. da må Du høre fra Himmelen, det stedet der Du bor. Du må tilgi og gi enhver etter all hans ferd, fordi Du kjenner hans hjerte – for Du alene kjenner menneskebarnas hjerte

31. – for at de kan frykte Deg og vandre på Dine veier alle sine levedager i det landet Du har gitt våre fedre.

32. Også en fremmed, en som ikke er av Ditt folk Israel, men som har kommet fra et land langt borte på grunn av Ditt store navn og Din mektige hånd og Din utrakte arm, når de er kommet og ber, vendt mot dette huset,

33. da må Du høre fra Himmelen, på stedet der Du bor. Gjør etter alt det den fremmede roper til Deg om, så alle folk på jorden kan få lære å kjenne Ditt navn og frykte Deg på samme måten som Ditt folk Israel, så de kan erkjenne at dette huset som jeg har bygd, er kalt ved Ditt navn.

34. Når Ditt folk går ut til strid mot fiendene sine, på den veien Du sender dem, og de så ber til Deg, vendt mot denne byen som Du har utvalgt, og det huset jeg har bygd for Ditt navn,

35. da må Du høre fra Himmelen, deres bønnerop og deres bønn om nåde! Hjelp dem til sin rett!

36. Når de synder mot deg – for det finnes ikke noe menneske som ikke synder – og Du blir vred på dem og overgir dem til fienden, som fører dem bort til et land langt borte eller nær ved,

37. og de i det landet der de er bortført, tar det til hjertet og omvender seg, og ber Deg om nåde i landet til dem som bortførte dem, og sier: ‘Vi har syndet og gjort misgjerning, vi er skyldige’,

38. når de da vender om til Deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i det landet der de er bortført, der de holdes fanget, og de ber, vendt mot det landet som Du har gitt deres fedre, og vendt mot den byen som Du har utvalgt, og mot det huset som jeg har bygd for Ditt navn,

39. da må Du høre fra Himmelen, fra det stedet der Du bor. Hør deres bønnerop og bønn om nåde! Hjelp dem til deres rett! Tilgi Ditt folk som har syndet mot Deg!

40. Nå, min Gud, ber jeg: Må Dine øyne være åpne, og må Dine ører lytte til den bønnen som blir bedt på dette stedet.

41. Og nå, stig opp, Herre Gud, til Ditt hvilested, Du og Din styrkes ark! Må Dine prester, Herre Gud, være kledd i frelse, og må Dine hellige fryde seg i godhet!

42. Herre Gud, avvis ikke Din salvede, men husk på barmhjertigheten mot David, Din tjener!»