Andre Korinterbrev 4 BGO
1. Derfor, da vi har denne tjenesten, ettersom vi har fått miskunn, mister vi ikke motet.
2. Men vi har sagt fra oss skammens skjulte gjerninger og benytter oss ikke av knep, heller ikke behandler vi Guds Ord svikefullt. Ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss selv til hvert menneskes samvittighet for Guds ansikt.
3. Selv om vårt evangelium er skjult, er det for dem som går fortapt, det er skjult,
4. de vantro som har fått sine sinn forblindet av denne tidsalders gud, for at ikke lyset fra herlighetens evangelium om Kristus, som er Guds bilde, skal skinne for dem.
5. Vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus, Herren, og oss selv som deres tjenere for Jesu skyld.
Nedbøyd, men ubeseiret6. For Gud som bød lyset å skinne ut fra mørket, Han har latt det skinne i våre hjerter, for å la lyset fra kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skinne fram.
7. Men vi har denne skatten i leirkar, for at den veldige kraften skal være av Gud og ikke av oss selv.
8. Vi er hardt presset på alle kanter, men ikke knust. Vi er tvilrådige, men ikke i fortvilelse.
9. Vi er forfulgt, men ikke forlatt, nedslått, men ikke ødelagt.
10. Alltid bærer vi Herren Jesu død med oss i kroppen, for at Jesu liv skal åpenbares i vår kropp.
11. Vi som lever, blir alltid overlatt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal åpenbares i vår dødelige kropp.
12. Så virker da døden i oss, men livet i dere.
13. Siden vi har den samme troens Ånd, etter det som er skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg, så tror også vi, derfor taler vi.
14. For vi vet at Han som reiste opp Herren Jesus, skal også reise oss opp med Jesus og framstille oss sammen med dere.
Den troende har det usynlige for øye15. Alt dette skjer for deres skyld, for at nåden, når den ved stadig flere har spredt seg utover, kan føre til takk i rikelig mål, til Guds ære.
16. Derfor mister vi ikke motet. For selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir likevel det indre menneske fornyet dag for dag.
17. For vår trengsel, som er lett og bare varer en kort stund, virker for oss en enda mer overstrømmende og evig fylde av herlighet,
18. idet vi ikke retter blikket på de synlige ting, men på de usynlige. De synlige ting er forgjengelige, men de usynlige er evige.