Andre Korinterbrev 9 N78BM

1. Egentlig er det vel ikke nødvendig at jeg skriver til dere om tjenesten for de hellige,

2. for jeg vet at dere er villige. Her i Makedonia roser jeg dere og sier at dere i Akaia har stått klar siden i fjor. Og den iver dere har vist, er blitt en spore for mange.

3. Nå sender jeg disse brødrene til dere, for at alt skal være ferdig hos dere, slik jeg har sagt, og for at det skal vise seg at det ikke var uten grunn vi roste dere for dette.

4. Jeg vil jo ikke at det skal komme noen fra Makedonia sammen med meg og finne dere uforberedt, slik at vi får skam av dette tiltaket – for ikke å snakke om dere selv.

5. Jeg fant det derfor nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd gjøre klar den gaven dere har gitt løfte om. Da kan den ligge ferdig som en frukt av velsignelse og ikke av tvang.

6. Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse.

7. Enhver skal gi som han har bestemt seg til, ikke med ulyst eller av tvang, for Gud elsker en glad giver.

8. Og Gud er mektig til å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har det dere trenger, ja, har overflod til all god gjerning.

9. For det står skrevet: Han strødde ut ¬og gav til de fattige, hans rettferd skal alltid vare.

10. Han som gir «såkorn til den som skal så, og brød til å spise», han skal også gi dere såkorn og la det bære rikt, og grøden av deres rettferdighet skal han gjøre stor.

11. Dere skal ha rikelig av alt, så dere gjerne vil gi. Og så skal takken stige opp til Gud, når vi overbringer gaven.

12. For denne tjenesten, som også er en gudstjeneste, er ikke bare en hjelp for de hellige i deres nød; den skal også vise sin overflod i at mange takker Gud.

13. Når dere har fullført tjenesten og bestått prøven, vil de prise Gud for deres lydighet i bekjennelsen til Kristi evangelium og for deres vilje til å gi i fellesskapet med dem og alle de andre.

14. Og de vil be for dere og lengte etter dere på grunn av den rike nåde Gud har gitt dere.

15. Gud være takk for sin usigelige gave!