Andre Kongebok 19 BGO

1. Da kong Hiskia fikk høre dette, flerret han klærne sine, dekket seg med sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

2. Så sendte han Eljakim, som hadde overoppsynet med slottet, og statsskriveren Sjebna og de eldste blant prestene til profeten Jesaja, Amos’ sønn. De var kledd i sekkestrie.

3. De sa til ham: «Så sier Hiskia: ‘Denne dagen er en dag med trengsel, tukt og gudsbespottelse. For barna har kommet til åpningen på livmoren, men det er ingen styrke til å føde dem.

4. Det kan være at Herren din Gud vil høre alle ordene rabsaken har talt, han som hans herre, Assurs konge, har sendt for å spotte Den Levende Gud, og at Han så straffer ham for ordene som Herren din Gud har hørt. Bær derfor fram en bønn for den resten som ennå er igjen.’»

5. Da kom kong Hiskias tjenere til Jesaja.

6. Jesaja sa til dem: «Så skal dere si til deres herre: Så sier Herren: ‘Frykt ikke for ordene som du har hørt, de ordene som tjenerne til Assurs konge har hånet Meg med.

7. Sannelig, Jeg skal gi ham en ånd som gjør at han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt eget land. Jeg skal la ham falle for sverdet i sitt eget land.’»

8. Så vendte rabsaken tilbake og fant Assurs konge i krig mot Libna, for han hadde hørt at han hadde reist fra Lakisj.

9. Kongen hørte om Tirhaka, kongen i Kusj: «Se, han har kommet ut for å gå til strid mot deg.» Så sendte han igjen budbærere til Hiskia og sa:

10. «Slik skal dere tale til Hiskia, kongen av Juda, og si: La ikke din Gud, som du setter din lit til, narre deg og si: ‘Jerusalem skal ikke bli overgitt i assyrerkongens hånd.’

11. Se! Du har hørt hva Assurs konger har gjort med alle landene, ved at de har ødelagt dem fullstendig. Og så skulle du bli utfridd?

12. Har vel folkeslagenes guder utfridd dem som mine fedre har ødelagt, Gosan og Karan og Resef, og folket fra Eden som var i Telassar?

13. Hvor er Hamats konge, Arpads konge og kongen i byen Sefarvajim, og i Hena og Ivva?»

14. Hiskia tok imot brevet fra budbærernes hånd og leste det. Da gikk Hiskia opp til Herrens hus, og der brettet han det ut for Herrens ansikt.

15. Så ba Hiskia foran Herrens ansikt og sa: «Herre, Israels Gud, Den som troner over kjerubene, Du alene er Gud for alle kongerikene på jorden. Du har gjort himmelen og jorden

16. Bøy Ditt øre, Herre, og hør! Åpne Dine øyne, Herre, og se! Hør ordene fra Sankerib, dem han har sendt for å håne Den Levende Gud.

17. Sannelig, Herre, Assurs konger har lagt folkeslagene og landene deres øde,

18. og de har kastet gudene deres på ilden. For de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein. Derfor ødela de dem.

19. Derfor, Herre vår Gud, ber jeg nå: Frels oss fra hans hånd, så alle kongeriker på jorden må erkjenne at Du er Herren Gud, Du alene.»

20. Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: ‘Alt det du har båret fram for Meg i bønn om Sankerib, Assurs konge, har Jeg hørt.

21. Dette er det ordet Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, har foraktet og spottet deg. Jerusalems datter har ristet på hodet bak din rygg.

22. Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst? Sannelig, du har løftet dine øyne høyt mot Israels Hellige!

23. Ved dine budbærere har du hånet Herren og sagt: «Med mine mange vogner kom jeg opp til fjellenes topp, opp til Libanons grenser. Jeg hogger ned de høye sedrene der, også de beste sypresstrærne som vokser der. Jeg går til yttergrensen for dets land, til den fruktbare skogen der.

24. Jeg har gravd og smakt fremmed vann, med mine føtter har jeg tørket opp alle bekkene i Egypt.»

25. Har du ikke hørt det for lenge siden? Det var Jeg som gjorde det, fra de eldgamle dager planla Jeg det. Nå har Jeg latt det gå i oppfyllelse, så du skulle være redskap til å knuse befestede byer, så de ligger som ruinhauger.

26. Derfor hadde de liten kraft, de som bor der. De ble forskrekket og gjort til skamme. De ble som gresset på marken og de grønne urtene, som gresset på hustakene, som visner før det er vokst opp.

27. Både stedet der du bor, din utgang og din inngang kjenner Jeg, så vel som hvordan du raser mot Meg.

28. For du raser mot Meg, og ditt hovmod har nådd opp til Mine ører. Derfor vil Jeg sette Min krok i din nese og Mitt bissel mellom dine lepper, og Jeg skal snu deg og føre deg tilbake den veien du kom.

29. Dette er tegnet for deg: Dette året skal dere spise alt det som har sådd seg selv, og i det andre året det som vokser opp av seg selv. Men i det tredje året skal dere så og høste, plante vingårder og spise frukten fra dem.

30. Den resten som har sluppet unna av Judas hus, skal igjen skyte rot nedover og bære frukt oppover.

31. For fra Jerusalem skal det utgå en levning, og en rest som slipper unna fra Sions berg. Hærskarenes Herres nidkjærhet skal gjøre dette.

32. Derfor sier Herren dette om Assurs konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, og han skal ikke skyte noen pil dit inn eller rykke fram med skjold foran den eller kaste opp en voll mot den.

33. Den veien han kommer, den samme veien skal han vende tilbake. Han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.

34. For Jeg skal verne byen så Jeg frelser den for Min egen skyld og for Min tjener Davids skyld.’»

35. Om natten skjedde det: Herrens Engel dro ut og drepte 185 000 i assyrernes leir. Da folk sto opp tidlig neste morgen, se, der lå alle de døde kroppene.

36. Da forlot Sankerib, Assurs konge, stedet og dro bort. Han vendte tilbake og ble boende i Ninive.

37. Men en gang han tilba i tempelet til sin gud Nisrok, slo Adrammelek og Sareser ham i hjel med sverdet. De flyktet da inn i landet Ararat. Deretter ble hans sønn Asarhaddon konge etter ham.