Andre Kongebok 19 N78BM

1. Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, tok på seg botsdrakt og gikk inn i Herrens hus.

2. Så sendte han slottshøvdingen Eljakim, riksskriveren Sjebna og de eldste av prestene, kledd i botsdrakt, til profeten Jesaja, sønn av Amos.

3. De sa til ham: «Så sier Hiskia: Dette er en dag med trengsel, tukt og vanære. For barnet er kommet til livmorens munning, men det er ingen kraft til å føde.

4. Kanskje Herren din Gud hører alle de ord kommandanten har talt, han som er sendt av sin herre, assyrerkongen, for å håne den levende Gud. Kanskje Herren din Gud vil straffe ham for de ordene han har hørt. Send nå opp en bønn for den resten som ennå er igjen!»

5. Da kong Hiskias menn kom til Jesaja,

6. sa han til dem: «Si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ord du har hørt, de hånsord assyrerkongens menn har talt mot meg.

7. Nå vil jeg gi ham den innskytelsen at han skal vende tilbake til sitt eget land når han får høre et rykte; og der vil jeg la ham falle for sverd.»

8. Da kommandanten drog bort, fant han assyrerkongen i kamp mot Libna. Han hadde hørt at han var brutt opp fra Lakisj.

9. Kongen fikk nå melding om at Tirhaka, kongen i Nubia, var dratt ut for å kjempe mot ham. Da sendte han igjen bud til Hiskia og sa:

10. «Så skal dere si til Juda-kongen Hiskia: La deg ikke narre av din Gud som du setter din lit til, når han sier: Jerusalem skal ikke overgis til assyrerkongen.

11. Du har selv hørt hva assyrerkongene har gjort med alle landene, hvordan de har lagt dem øde. Og så skulle du bli berget!

12. Er de blitt berget av gudene sine, de folkene som mine fedre gjorde ende på: folkene i Gosan, Karan og Resef og Eden-folkene i Telassar?

13. Hvor er nå kongene i Hamat og Arpad, kongen i byen Sefarvajim og kongene i Hena og Ivva?»

14. Da Hiskia hadde mottatt og lest brevet som sendemennene hadde med seg, gikk han opp i templet og bredte det ut for Herrens åsyn.

15. Hiskia bad til Herren og sa: «Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud for alle riker på jorden, du som skapte himmel og jord.

16. Herre, vend øret til og hør! Herre, lukk øynene opp og se! Hør de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud.

17. Herre, det er sant at Assyrias konger har lagt land og folkeslag øde.

18. De har kastet gudene deres på ilden. De er jo ikke virkelige guder, bare verk av menneskehender, laget av tre og stein; derfor kunne de gjøre ende på dem.

19. Men frels oss nå fra hans vold, Herre vår Gud, så alle riker på jorden må sanne at du alene, Herre, er Gud.»

20. Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt den bønnen du bad til meg om Sankerib, kongen i Assyria.

21. Og dette er ordet som Herren taler mot ham: Hun håner deg og spotter deg, jomfruen, Sions datter; hun rister på hodet etter deg, den unge piken Jerusalem.

22. Hvem er det du krenker ¬og vanærer? Hvem tar du til orde imot? Du løfter dine øyne høyt mot Israels Hellige.

23. Du lot dine sendemenn spotte ¬Herren og sa: «Med mine mange ¬vogner drog jeg opp til de høye fjell, langt inn på Libanon. Der hogg jeg ned ¬høyvokste sedertrær og de fineste sypresser. Jeg nådde til den høyeste topp, der skogen står som en hage.

24. Jeg har gravd etter vann og drukket av fremmede kilder. Med mine fotsåler tørket jeg ut alle elvene i Egypt.»

25. Har du ikke hørt om dette? Jeg planla det for lenge siden; jeg laget det slik ¬i eldgammel tid, og nå har jeg satt det i verk. Så kunne du ødelegge ¬festningsbyer og gjøre dem til ruinhauger.

26. De som bodde der, stod med kraftløse hender, fylt av skrekk og skam. De lignet vekstene på marken, det friske grønnsvær ¬og gresset på tak, som svies av før det vokser til.

27. Om du sitter eller står, om du kommer eller går, så har jeg kjennskap til det. Når du raser mot meg, ¬vet jeg om det.

28. Men fordi du raser mot meg, og jeg har hørt hvor sorgløs ¬du er, setter jeg ring i din nese og legger bissel i din munn. Så fører jeg deg tilbake den veien du er kommet.

29. Dette skal du ha til tegn: I år må dere spise ¬det som gror av spillkorn, og neste år korn som har sådd ¬seg selv. Men tredje året kan dere så ¬og høste, plante vingårder og spise ¬frukten.

30. Den rest av Juda som blir berget, skal igjen skyte dype røtter, og grenene skal bære frukt.

31. For fra Jerusalem ¬kommer en rest, fra Sion-fjellet en flokk ¬som er berget. Dette skal Herren selv gjøre ¬i sin brennende iver.

32. Ja, så sier Herren om assyrer-¬kongen: Han skal ikke komme inn ¬i denne byen og ikke skyte en pil dit inn. Han skal ikke gå imot den ¬med skjold og ikke kaste opp en voll ¬imot den.

33. Den veien han kom, ¬skal han vende tilbake; i denne byen skal han ikke ¬komme inn, lyder ordet fra Herren.

34. Jeg vil verne byen ¬og berge den for min egen og for min tjener ¬Davids skyld.

35. Den natten gikk Herrens engel ut og slo i hjel 185 000 mann i assyrernes leir. Da folk stod opp om morgenen, fikk de se alle de døde som lå der.

36. Da brøt assyrerkongen Sankerib opp og drog hjem igjen. Og siden holdt han seg i ro i Ninive.

37. En gang mens han knelte i bønn i guden Nisroks tempel, kom hans sønner Adrammelek og Sareser og hogg ham ned med sverd. De kom seg unna og rømte til Ararat-landet. Og Sankeribs sønn Asarhaddon ble konge etter ham.