Andre Kongebok 23 N78BM

1. Kongen sendte bud på alle de eldste i Juda og Jerusalem, og de samlet seg hos ham.

2. Så gikk han opp til Herrens hus, og hver mann i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem fulgte ham: prestene, profetene og hele folket, både store og små. Han leste opp for dem alt det som stod i paktsboken som var funnet i Herrens hus.

3. Kongen stilte seg opp ved søylen og sluttet en pakt for Herrens åsyn: folket skulle følge Herren og holde hans bud, lovbud og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Slik skulle de oppfylle paktens ord som var skrevet i denne boken. Og hele folket gikk med i pakten.

4. Siden befalte kongen overpresten Hilkia, de prestene som var nest etter ham, og dørvokterne at de skulle fjerne fra Herrens tempel alle de gjenstandene som var laget for Ba’al og Asjera og hele himmelhæren. Han brente dem opp utenfor Jerusalem, i Kedron-bakkene, og asken tok han med til Betel.

5. Josjia avsatte de avgudsprestene som Juda-kongene hadde innsatt, både de som ofret på haugene i Judas byer og omkring Jerusalem, og de som ofret til Ba’al, til solen, månen og dyrekretsens bilder og til hele himmelhæren.

6. Asjera-pælen tok han fra Herrens hus og førte den ut av Jerusalem, ned i Kedron-dalen. Der brente han den opp og knuste den til støv, og støvet strødde han på gravene til småkårsfolk.

7. Han rev ned husene hvor de holdt til, de mennene som drev tempelutukt i Herrens hus, og de kvinnene som vevde telt til Asjera.

8. Så flyttet Josjia alle prestene inn fra byene i Juda. Haugene der de hadde ofret, erklærte han for urene, helt fra Geba til Be’er-Sjeba. Han rev også ned haugene der de hadde dyrket onde ånder, de haugene som lå ved byhøvdingen Josvas port, til venstre når en går inn gjennom hovedporten.

9. De som hadde vært prester på haugene, fikk ikke bære fram offer på Herrens alter i Jerusalem. Men de fikk spise usyret brød sammen med sine brødre.

10. Også Tofet i Hinnom-dalen erklærte Josjia for urent. Ingen skulle la sin sønn eller datter gå gjennom ilden for Molok.

11. Han tok bort de hestene som Juda-kongene hadde vigslet til solen; de stod ved inngangen til Herrens hus, i nærheten av det rommet som hoffmannen Natan-Melek hadde ut mot forgården. Solvognene brente han også opp.

12. Kongen rev ned altrene på taket over Akas’ høysal, som Juda-kongene hadde reist, og de altrene Manasse hadde bygd i begge forgårdene til Herrens hus. Han brøt dem sund på stedet og kastet støvet av dem ut i Kedron-dalen.

13. Også offerhaugene øst for Jerusalem, på sørsiden av Fordervelsens berg erklærte kongen for urene. Det var Salomo, Israels konge, som hadde bygd dem for Astarte, Sidon-folkets avskyelige gudinne, for Kamosj, Moabs avskyelige gud, og for Milkom, ammonittenes styggedom.

14. Josjia knuste steinstøttene og hogg ned Asjera-pælene. Stedet der de hadde stått, fylte han med menneskeben.

15. I Betel rev han også ned alteret og offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde bygd, han som fikk Israel til å synde. Både alteret og haugen ble jevnet med jorden. Så knuste han steinene til støv og brente opp Asjera-pælen.

16. Da Josjia snudde seg, fikk han øye på gravene som var der i fjellet. Han sendte folk av sted for å ta alle ben ut av gravene. Så brente han dem på alteret, og således gjorde han alteret urent. Slik ble det oppfylt, det ordet fra Herren som gudsmannen ropte ut da han kunngjorde dette.

17. Så spurte kongen: «Hva er det for en gravstein jeg ser der borte?» Mennene i byen svarte: «Det er graven til den gudsmannen som kom fra Juda og forutsa dette som du nå har gjort med alteret her i Betel.»

18. Da sa kongen: «La ham hvile i fred! Ingen må flytte på hans ben.» Så lot de hans ben være, og likeså de ben som var igjen av profeten som var kommet fra Samaria.

19. Også i Samarias byer fjernet Josjia alle husene på offerhaugene, som kongene i Israel hadde bygd og således vakt Herrens harme. Han gjorde med dem nøyaktig slik som han hadde gjort i Betel.

20. Alle offerhaug-prestene som fantes der, drepte han ved altrene, og han brente menneskeben på dem. Så vendte han tilbake til Jerusalem.

21. Siden gav kongen hele folket denne befaling: «Hold påske for Herren deres Gud, slik det er skrevet i denne paktsboken.»

22. En slik påskehelg var det ikke blitt holdt siden den gang dommerne styrte i Israel, ikke så lenge det hadde vært konger i Israel og Juda.

23. Det var først i Josjias attende regjeringsår at de feiret en slik påskehelg for Herren i Jerusalem.

24. Josjia utryddet åndemanerne og spåmennene, husgudene og avgudene og alle avskyelige gudebilder som var å se i Juda og Jerusalem. Slik ville han oppfylle de lovbud som var skrevet opp i den boken presten Hilkia hadde funnet i Herrens hus.

25. Det hadde aldri før vært noen konge som Josjia. Ingen hadde på den måten vendt om til Herren av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin makt, helt som Moseloven krever. Og heller ikke siden kom det noen konge som han.

26. Likevel oppgav ikke Herren sin store vrede og harme som hadde flammet opp mot Juda, fordi Manasse gjorde så mye som krenket og harmet Gud.

27. Derfor sa Herren: «Også Juda vil jeg støte bort fra mitt åsyn, likesom jeg støtte Israel bort. Jeg forkaster Jerusalem, den byen jeg har utvalgt, og det huset jeg har sagt at mitt navn skal bo i.»

28. Det som ellers er å fortelle om Josjia og alt det han utrettet, er skrevet opp i Juda-kongenes krønike.

29. I Josjias dager gjorde farao Neko, kongen i Egypt, en hærferd mot assyrerkongen og rykket fram til elven Eufrat. Kong Josjia drog ut imot ham, men farao drepte ham ved Megiddo med det samme han fikk se ham.

30. Kongens menn kjørte den døde bort fra Megiddo. De førte ham til Jerusalem og gravla ham der. Så tok folket i landet og salvet Joakas, Josjias sønn, og gjorde ham til konge etter faren.

31. Joakas var tjuetre år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. Hans mor hette Hamutal og var datter av Jeremia fra Libna.

32. Joakas gjorde det som var ondt i Herrens øyne, akkurat som hans fedre hadde gjort.

33. Farao Neko tok ham til fange i Ribla i Hamat-landet, så han ikke lenger kunne regjere i Jerusalem. Og av landet krevde han en bot på hundre talenter sølv og en talent gull.

34. Så gjorde farao Neko Eljakim, Josjias sønn, til konge i farens sted og forandret hans navn til Jojakim. Joakas tok han med seg til Egypt, og der døde han.

35. Jojakim betalte sølvet og gullet til farao. Men han måtte legge en skatt på landet for å kunne betale den summen farao krevde. Han inndrev sølvet og gullet hos folket i landet etter som enhver var lignet, og gav det så til farao Neko.

36. Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Hans mor hette Sebuda og var datter av Pedaja fra Ruma.

37. Jojakim gjorde det som var ondt i Herrens øyne, akkurat som hans fedre hadde gjort.