Andre Kongebok 23 NB

1. Da sendte kongen bud etter alle Judas og Jerusalems eldste, og de samlet seg hos ham.

2. Kongen gikk opp til Herrens hus, og hver mann av Juda og alle Jerusalems innbyggere fulgte ham - prestene og profetene og hele folket, både store og små. Og han leste opp for dem alt som sto skrevet i paktens bok, den som var funnet i Herrens hus.

3. Kongen sto ved søylen og sluttet den pakten for Herrens åsyn at de skulle følge Herren og holde hans bud og hans vitnesbyrd og hans forskrifter av hele sitt hjerte og av hele sin sjel - at de skulle holde denne paktens ord, de som var skrevet i denne boken. Og hele folket trådte inn i pakten.

4. Så befalte kongen at ypperstepresten Hilkia og de prestene som var nest etter ham, og vokterne ved dørterskelen skulle føre ut av Herrens tempel alle de redskaper som var laget til Ba’al og Astarte og til hele himmelens hær. Og han brente dem opp utenfor Jerusalem på Kedron-markene og lot støvet av dem føre til Betel.

5. Han avsatte de prestene som Judas konger hadde innsatt, og som brente røkelse på haugene i Judas byer og rundt omkring Jerusalem, og dem som brente røkelse for Ba’al, for solen og månen og dyrekretsens stjernebilder og hele himmelens hær.

6. Han tok Astarte-bildet ut av Herrens hus og førte det utenfor Jerusalem til Kedron-dalen. Han brente det opp i Kedron-dalen og knuste det til støv, og han kastet støvet av det på folkets gravplass.

7. Han rev ned husene hvor de som drev tempelutukt holdt til, de lå like ved Herrens hus. Her var også kvinnene som vevde telt for Astarte.

8. Han lot alle prestene komme fra Judas byer. De haugene hvor prestene hadde brent røkelse, erklærte han for urene, fra Geba til Be’er-Sjeba. Og han brøt ned haugene ved portene, både den som lå ved inngangen til byhøvdingen Josvas port, og den som lå til venstre ved byporten.

9. De som hadde vært prester på haugene, fikk ikke ofre på Herrens alter i Jerusalem. Men de fikk ete usyret brød sammen med sine brødre.

10. Han erklærte også Tofet* i Hinnoms barns dal for å være urent, så ikke noen skulle la sin sønn eller datter gå gjennom ilden for Molok.

11. Han tok bort de hestene som Judas konger hadde innviet til solen, tett ved inngangen til Herrens hus, ved hoffmannen Netan-Meleks kammer i Parvarim*. Og solens vogner brente han opp med ild.

12. Altrene på taket av Akas’ sal, som Judas konger hadde reist, og de altrene som Manasse hadde reist i begge forgårdene til Herrens hus, rev kongen ned. Han brøt dem ned og fikk dem bort derfra og kastet støvet av dem i Kedrons bekk.

13. De offerhaugene som lå rett imot Jerusalem på høyre side av Ødeleggelsens berg, erklærte kongen for urene. Israels konge, Salomo, hadde bygd dem for Astarte, sidoniernes motbydelighet, og for Kamosj, Moabs motbydelighet, og for Milkom, Ammons barns vemmelse.

14. Han slo billedstøttene i stykker og hogg ned Astarte-bildene og fylte stedet hvor de hadde stått, med menneskeben.

15. Han rev også ned alteret i Betel, den offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde bygd, han som fikk Israel til å synde. Også dette alteret og denne offerhaugen rev han ned. Han brente opp haugen og knuste den til støv, og han brente opp Astarte-bildet.

16. Da Josjia vendte seg om og så gravene som var der på fjellet, sendte han folk dit og tok benene ut av gravene og brente dem på alteret og gjorde det urent. Slik oppfylte han Herrens ord, det som en Guds mann hadde ropt ut, han som ropte ut at dette skulle skje.

17. Så sa han: Hva er det for en steinstøtte jeg ser der borte? Byens menn svarte: Det er gravstedet til den Guds mann som kom fra Juda og ropte ut over alteret i Betel at det skulle skje som du nå har gjort.

18. Da sa han: La ham hvile i fred, ingen må flytte hans ben! Så lot de hans ben være i fred og likeså benene av den profeten som var kommet fra Samaria.

19. Også alle offerhaug-husene i Samarias byer, som Israels konger hadde bygd for å vekke Herrens harme, fikk Josjia bort og gjorde med dem slik som han hadde gjort i Betel.

20. Og alle offerhaug-prestene som var der, lot han drepe ved altrene og brente menneskeben på dem. Så vendte han tilbake til Jerusalem.

21. Og kongen ga hele folket denne befaling: Hold påske for Herren deres Gud, slik det står skrevet i denne paktens bok!

22. En påske som denne var ikke blitt holdt fra den tid da dommerne dømte Israel, ikke i hele den tiden det hadde vært konger i Israel og Juda.

23. Det var først i kong Josjias attende år at en slik påske ble holdt for Herren i Jerusalem.

24. Også dødningemanerne og spåmennene og husgudene og de motbydelige avgudene og alle de styggedommer som hadde vært å se i Juda land og i Jerusalem, utryddet Josjia for å holde lovens ord som var skrevet i den boken som presten Hilkia hadde funnet i Herrens hus.

25. Aldri før hadde det vært noen konge som han, noen som slik hadde omvendt seg til Herren av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin styrke, slik som hele Mose lov krever. Og etter ham oppsto det ingen som han.

26. Likevel vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som var opptent mot Juda for alle de harmelige synder som Manasse hadde vakt hans harme med.

27. Og Herren sa: Også Juda vil jeg støte bort fra mitt åsyn, likesom jeg støtte Israel bort. Jeg vil forkaste denne byen som jeg har utvalgt, Jerusalem, og det huset som jeg har sagt at mitt navn skal bo i.

28. Det som ellers er å fortelle om Josjia og om alt det han gjorde, det er skrevet i Judas kongers krønike.

29. I hans tid kom kongen i Egypt, farao Neko, opp til kongen i Assyria, og han rykket fram til elven Frat. Og kong Josjia dro mot ham. Men Neko drepte ham ved Megiddo, så snart han fikk se ham.

30. Hans tjenere kjørte ham død fra Megiddo og førte ham til Jerusalem og la ham i hans grav. Og landets folk tok og salvet Joakas, Josjias sønn, og gjorde ham til konge etter faren.

31. Joakas var tjuetre år gammel da han ble konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem. Hans mor hette Hamutal. Hun var datter av Jirmeja, og var fra Libna.

32. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, akkurat som hans fedre hadde gjort.

33. Farao Neko la ham i lenker i Ribla i Hamat-landet, etter at han var blitt konge i Jerusalem. Og han påla landet i bøter hundre talenter sølv og én talent gull.

34. Så gjorde farao Neko Eljakim, Josjias sønn, til konge i hans far Josjias sted, og forandret navnet hans til Jojakim. Men Joakas tok han med seg til Egypt, og der døde han.

35. Jojakim betalte sølvet og gullet til farao. Men han måtte utligne en skatt på landet for å kunne betale den summen som farao hadde krevd. Han inndrev sølvet og gullet av landets folk etter som hver av dem var lignet, og betalte det så til farao Neko.

36. Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor hette Sebida. Hun var datter av Pedaja, og var fra Ruma.

37. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som hans fedre hadde gjort.