Andre Kongebok 6 BGO

1. Profetdisiplene sa til Elisja: «Se nå, det stedet hvor vi bor sammen med deg, er altfor trangt for oss.

2. La oss få gå til Jordan, og la hver mann ta en tømmerstokk derfra, så vi der kan lage et sted vi kan bo.» Han svarte: «Bare gå!»

3. Da sa en av dem: «Jeg ber deg, samtykk i å gå med tjenerne dine!» Og han svarte: «Jeg skal gå.»

4. Så gikk han sammen med dem. Da de kom til Jordan, hogde de ned noen trær.

5. Men da en av dem hogde et tre, falt øksehodet i vannet. Han ropte og sa: «Å, min herre! Det var til og med lånt.»

6. Da sa den Guds mann: «Hvor falt det?» Han viste ham stedet. Så hogg han av et trestykke og kastet det uti der. Og han fikk øksehodet til å flyte.

7. Han sa: «Ta det opp selv!» Så rakte han ut hånden og tok det.

8. Arams konge gikk til strid mot Israel. Han rådførte seg med tjenerne sine og sa: «Leiren min vil være på det og det stedet.»

9. Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: «Vokt deg så du ikke drar forbi dette stedet, for arameerne kommer ned dit.»

10. Så sendte Israels konge noen til det stedet som Guds mann hadde nevnt for ham og advart ham mot, og han voktet seg, og det ikke bare én eller to ganger.

11. Derfor ble arameerkongen meget urolig på grunn av dette. Han kalte tjenerne sine til seg og sa til dem: «Vil dere ikke vise meg hvem det er blant oss som holder med Israels konge?»

12. En av tjenerne hans sa: «Ingen, min herre konge. Men Elisja, profeten i Israel, forteller Israels konge de ordene som du taler i soverommet ditt.»

13. Så sa han: «Gå og se hvor han er, så jeg kan sende noen for å ta ham.» Det ble fortalt ham og sagt: «Sannelig, han er i Dotan.»

14. Derfor sendte han hester og vogner og en stor hær dit, og de kom dit om natten og omringet byen.

15. Da tjeneren til Guds mann sto tidlig opp neste morgen og gikk ut, se, der var det en hær som omringet byen med hester og vogner. Tjeneren hans sa til ham: «Å, min herre! Hva skal vi gjøre?»

16. Da svarte han: «Frykt ikke, for de som er med oss, er flere en de som er med dem.»

17. Elisja ba og sa: «Herre, jeg ber Deg, åpne øynene hans så han kan se.» Da åpnet Herren øynene til den unge tjeneren, og han så. Og se, overalt rundt Elisja var fjellet fullt av hester og vogner av ild.

18. Da arameerne kom ned mot ham, ba Elisja til Herren og sa: «Jeg ber Deg å slå dette folket med blindhet!» Og Han slo dem med blindhet etter Elisjas ord.

19. Elisja sa til dem: «Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg bare meg, så skal jeg føre dere til mannen dere leter etter.» Men han førte dem til Samaria.

20. Da de kom til Samaria, sa Elisja: «Herre, åpne øynene til disse mennene, så de kan se.» Og Herren åpnet øynene deres, og de så. Og se, der var de midt inne i Samaria.

21. Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: «Min far, skal jeg drepe dem? Skal jeg drepe dem?»

22. Men han svarte: «Du skal ikke drepe dem. Ville du ha drept dem du har tatt til fange med sverdet og buen din? Sett fram brød og vann til dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.»

23. Så gjorde han i stand et stort gjestebud for dem. Etter at de hadde spist og drukket, sendte han dem av sted, og de dro tilbake til sin herre. Men det kom aldri mer noen flokker av arameere inn i Israels land for å plyndre.

24. Etter dette skjedde det at Benhadad, Syrias konge, samlet hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.

25. Det var en stor hungersnød i Samaria. Og sannelig, de beleiret den inntil et eselhode ble solgt for 80 shekel sølv, og en fjerdedels kab med dueskitt for fem sjekel sølv.

26. En gang Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham og sa: «Hjelp, min herre konge!»

27. Han sa: «Hvis ikke Herren hjelper deg, hvor skal da jeg finne hjelp til deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?»

28. Så spurte kongen henne: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: ‘Kom med sønnen din, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise sønnen min.’

29. Så kokte vi sønnen min og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: ‘Kom nå med sønnen din, så vi kan spise ham.’ Men hun hadde gjemt sønnen sin.»

30. Da kongen hørte de ord kvinnen sa, flerret han klærne sine. Da han gikk forbi på muren, fikk folket se at han hadde sekk på kroppen under klærne.

31. Så sa han: «Må Gud ramme meg både nå og siden hvis hodet blir sittende på Elisja, Sjafats sønn, i dag!»

32. Men Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt sammen med ham. Kongen sendte en mann i forveien for seg, men før utsendingen kom til Elisja, sa han til de eldste: «Ser dere hvordan denne mordersønnen har sendt noen for å hogge hodet av meg? Når utsendingen kommer, så steng døren og hold ham fast ved døren! Kan ikke lyden av hans herres føtter allerede høres bak ham?»

33. Mens han fremdeles snakket med dem, se, der var utsendingen nede hos ham. Han kom ned til ham. Da sa kongen: «Sannelig, denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente lenger på Herren?»