Andre Kongebok 6 N11BM

1. En dag sa profetdisiplene til Elisja: «Vi har ikke plass nok her vi sitter foran deg.

2. La oss få gå ned til Jordan og hente hver sin stokk. Så lager vi oss et sted hvor vi kan være.» «Ja, bare gå!» sa Elisja.

3. En av dem sa: «Vær så snill å gå med tjenerne dine.» Han svarte: «Ja, jeg blir med.»

4. Så gikk han med dem, og da de kom til Jordan, begynte de å felle trær.

5. Men da en av dem felte sitt tre, falt øksen i vannet. Da ropte han høyt: «Å, min herre! Den var til og med lånt!»

6. «Hvor falt den?» spurte gudsmannen. Han viste ham stedet. Da hogg Elisja av et stykke tre og kastet det i vannet. Slik fikk han øksen til å flyte opp.

7. «Ta den opp!» sa han. Og mannen rakte hånden ut og tok øksen.

8. Arameerkongen lå i krig med Israel. En gang han rådførte seg med mennene sine, sa han: «Jeg vil slå leir på det og det sted.»

9. Da sendte gudsmannen bud til Israels konge og sa: «Vokt deg for å dra forbi dette stedet, for arameerne har slått leir der.»

10. Så sendte Israels konge bud til det stedet gudsmannen hadde nevnt. Han advarte kongen, og han tok seg i vare. Dette skjedde flere ganger.

11. Arameerkongen ble opprørt over dette. Han kalte mennene sine sammen og sa til dem: «Fortell meg! Hvem av våre folk holder med Israels konge?»

12. Da sa en av hans menn: «Ingen av oss, herre konge. Det er Elisja, profeten i Israel, som lar Israels konge vite hvert ord du sier i ditt soverom.»

13. Da sa kongen: «Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og gripe ham.» Han fikk melding om at profeten var i Dotan,

14. og dit sendte kongen en stor hær med hester og vogner. De kom om natten og omringet byen.

15. Tidlig neste morgen, da gudsmannens tjener sto opp og gikk ut, fikk han øye på en hær med hester og vogner som omringet byen. «Å, min herre, hva skal vi gjøre nå?» sa gutten til Elisja.

16. Han svarte: «Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem.»

17. Så ba Elisja og sa: «Å, Herre, lukk opp guttens øyne så han kan se!» Herren åpnet hans øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja.

18. Da arameerne kom ned mot Elisja, ba han til Herren: «Slå dette folket med blindhet!» Og på Elisjas bønn slo Herren dem med blindhet.

19. Da sa Elisja til dem: «Det er ikke denne veien eller denne byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til den mannen dere leter etter.» Og han førte dem til Samaria.

20. Da de kom dit, ba Elisja: «Herre, lukk opp øynene deres, så de kan se!» Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.

21. Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: «Skal jeg bare hugge dem ned, far?»

22. Han svarte: «Du skal ikke hugge dem ned! Har du tatt dem til fange med sverd og bue for å hugge dem ned? Sett brød og vann fram for dem, la dem spise og drikke og vende hjem til sin herre.»

23. Kongen gjorde i stand et stort festmåltid for dem, og de spiste og drakk. Så lot han dem gå, og de vendte tilbake til sin herre. Siden kom det ikke flere flokker av arameere og herjet i Israel.

24. En tid etter hendte det at arameerkongen Ben-Hadad samlet hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.

25. Det ble stor hungersnød i Samaria. Beleiringen varte så lenge at et eselhode kostet åtti sjekel sølv, og en kvart kab duemøkk kostet fem sjekel.

26. En dag Israels konge gikk fram og tilbake oppe på bymuren, ropte en kvinne til ham: «Hjelp, herre konge!»

27. Han svarte: «Om ikke Herren hjelper deg, hvor skulle jeg hente hjelp til deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?»

28. Og kongen spurte: «Hva er i veien med deg?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: Kom hit med sønnen din, så spiser vi ham i dag, og så spiser vi sønnen min i morgen.

29. Vi kokte sønnen min og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Kom nå med sønnen din, så spiser vi ham. Men da gjemte hun gutten sin.»

30. Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine. Og siden han gikk oppe på bymuren, kunne folket se at han bar sekkestrie innerst på kroppen.

31. «Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden», sa han, «hvis hodet til Elisja, Sjafats sønn, skal bli sittende på ham dagen ut.»

32. Elisja satt i huset sitt, og de eldste var hos ham, da kongen sendte en mann i forveien for seg. Men før sendebudet kom fram, sa Elisja til de eldste: «Vet dere at denne mordersønnen har sendt en mann hit for å hugge hodet av meg? Hold vakt! Lukk døren når han kommer, og hold døren stengt for ham. Hører dere ikke allerede lyden av kongens fottrinn bak ham?»

33. Mens Elisja ennå snakket med dem, kom kongen til ham. Han sa: «Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hvorfor skal jeg da vente på Herren lenger?»