Andre Kongebok 6 NB

1. Profetenes disipler sa til Elisja: Huset som vi sitter i her hos deg, er for trangt for oss.

2. La oss få gå ned til Jordan og hente hver sin stokk der. Så vil vi bygge oss et hus der som vi kan holde til i! Han svarte: Ja, gjør det!

3. Da sa en av dem: Vær så snill å gå med dine tjenere! Han svarte: Ja, jeg vil gå med.

4. Så gikk han med dem. Og da de kom til Jordan, tok de til å felle trær.

5. Men da en av dem holdt på med å felle sitt tre, falt øksen i vannet. Da ropte han: Å, min herre! Den var til og med lånt!

6. Da sa Guds mann: Hvor mistet du den? Han viste ham stedet. Da hogg Elisja av et stykke tre og kastet det dit ned og fikk øksen til å flyte opp.

7. Og han sa: Ta den opp! Så rakte mannen ut hånden og tok den.

8. Kongen i Syria lå i krig med Israel. Han rådførte seg med mennene sine og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.

9. Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Vokt deg! Dra ikke forbi dette stedet! For syrerne har dratt ned der.

10. Så sendte Israels konge folk til det stedet som Guds mann hadde nevnt for ham og advart ham for, og han tok seg i vare der. Dette hendte ikke bare én gang, men flere ganger.

11. Kongen i Syria ble svært urolig over dette. Han kalte mennene sine til seg og sa til dem: Kan dere ikke si meg hvem det er av våre folk som holder med Israels konge?

12. Da sa en av mennene hans: Det har seg ikke slik, herre konge. Det er Elisja, profeten i Israel, som åpenbarer for Israels konge hvert ord du taler i ditt sengekammer.

13. Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk dit og hente ham! Det ble meldt ham at profeten var i Dotan.

14. Da sendte kongen dit hester og vogner og en stor hær. De kom dit om natten og omringet byen.

15. Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig om morgenen og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Og tjeneren sa til ham: Å, min herre, hva skal vi gjøre?

16. Han svarte: Frykt ikke! De som er med oss, er flere enn de som er med dem.

17. Og Elisja ba og sa: Herre! Åpne øynene hans så han kan se! Og Herren åpnet guttens øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisja.

18. Da så syrerne kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet, som Elisja hadde bedt om.

19. Da sa Elisja til dem: Dette er ikke den rette veien og ikke den rette byen! Følg meg, så skal jeg føre dere til den mannen dere leter etter! - Så førte han dem til Samaria.

20. Da de kom inn i Samaria, sa Elisja: Herre, lat opp øynene deres, så de kan se! Og Herren åpnet øynene deres, og de fikk se at de var midt i Samaria.

21. Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: Skal jeg hogge dem ned, min far? Skal jeg hogge dem ned?

22. Han svarte: Du skal ikke hogge dem ned. Hogger du vel ned dem som du gjør til fanger med sverdet ditt og buen din*? Sett brød og vann fremfor dem, så de kan ete og drikke og så vende tilbake til sin herre!

23. Kongen gjorde så i stand et rikelig måltid for dem, og de åt og drakk. Deretter lot han dem fare, og de vendte tilbake til sin herre. Siden kom det ikke mer syriske herjeflokker inn i Israels land.

24. En tid etter samlet kongen i Syria, Benhadad, hele hæren sin og dro opp og beleiret Samaria.

25. Mens de holdt Samaria beleiret, ble det til sist så stor en hungersnød i byen at et eselhode kostet åtti sekel sølv, og fjerdedelen av en kab duemøkk kostet fem sekel sølv.

26. Da Israels konge en dag gikk fram og tilbake på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, herre konge!

27. Han svarte: Hvis ikke Herren vil hjelpe deg, hvor skulle da jeg hente hjelp til deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?

28. Og kongen spurte henne: Hva står på? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Kom hit med sønnen din, så eter vi ham i dag. Og i morgen kan vi ete min sønn.

29. Så kokte vi sønnen min og åt ham. Dagen etter sa jeg til henne: Kom nå hit med sønnen din, så vi kan ete ham. Men hun gjemte bort sin sønn.

30. Da kongen hørte det som kvinnen fortalte, flerret han klærne sine der han gikk fram og tilbake på muren. Da fikk folket se at han hadde sekk innerst på kroppen.

31. Og han sa: Gud la det gå meg ille både nå og siden, om Elisjas, Safats sønns hode skal bli sittende på ham i dag!

32. Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt der hos ham. Da sendte kongen en mann dit i forveien for seg. Men før budet kom til Elisja, sa han til de eldste: Ser dere at denne sønn av en morder har sendt bud hit for å ta mitt hode? Sørg nå for å stenge døren når budet kommer, trykk ham tilbake med den! Hører vi ikke allerede lyden av hans herres fottrinn bak ham?

33. Mens han ennå talte med dem, kom budet ned til ham. Da sa kongen: Se for en ulykke det er kommet fra Herren! Hvorfor skulle jeg da vente på Herren lenger?