Andre Samuelsbok 1 BGO

1. Da Saul var død og David hadde vendt tilbake etter å ha slått amalekittene, og han hadde vært to dager i Siklag,

2. se, da skjedde det på den tredje dagen at en mann kom fra Sauls leir med flerrede klær og jord på hodet. Da han kom fram til David, kastet han seg ned på jorden og hyllet ham.

3. David sa til ham: «Hvor er du kommet fra?» Da sa han til ham: «Jeg har flyktet fra Israels leir.»

4. Så sa David til ham: «Hvordan er stillingen? Fortell meg det!» Han svarte: «Folket har flyktet fra krigen, mange av folket har falt og er døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.»

5. Da sa David til den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?»

6. Da sa den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Det traff seg slik at jeg var ved Gilboafjellet, og se, der var Saul som sto og støttet seg på spydet sitt. Og sannelig, vognene og hestfolkene forfulgte ham voldsomt.

7. Da han så seg tilbake, så han meg og ropte. Jeg svarte: ‘Her er jeg.’

8. Han spurte meg: ‘Hvem er du?’ Da svarte jeg ham: ‘Jeg er en amalekitt.’

9. Han talte til meg igjen: ‘Jeg ber deg, kom, stå over meg og drep meg, for dødssmerten har kommet over meg, men sjelen min er fortsatt i meg.’

10. Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg forsto at han ikke kunne overleve etter at han hadde falt. Jeg tok diademet som han hadde på hodet, og armbåndet på armen hans, og jeg har tatt dem med hit til min herre.»

11. Da grep David tak i sine egne klær og flerret dem, og det samme gjorde alle mennene som var sammen med ham.

12. De sørget og gråt og fastet helt til kvelden over Saul og hans sønn Jonatan, over Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

13. Så sa David til den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg er sønn av en utlending, en amalekitt.»

14. Da sa David til ham: «Hvorfor fryktet du ikke for å rekke ut hånden for å ødelegge Herrens salvede?»

15. Så kalte David på en av de unge mennene og sa: «Gå bort og henrett ham!» Og han slo ham så han døde.

16. Deretter sa David til ham: «Må ditt blod komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet imot deg og sagt: ‘Jeg har drept Herrens salvede.’»

17. Så klaget David med denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan,

18. og han befalte å lære Judas barn sangen om «Buen». Og se, den står skrevet i Jasers bok:

19. Israels skjønnhet ligger drept på dine høyder! Se hvordan krigerne har falt!

20. Fortell det ikke i Gat, forkynn det ikke på gatene i Asjkalon, så ikke filisternes døtre kan glede seg, så ikke de uomskårnes døtre skal juble.

21. Dere Gilboafjell, må det aldri falle dogg eller regn på dere, og må det ikke være marker som bærer offergaver. For der ble krigernes skjold urene. Sauls skjold ble ikke salvet med olje.

22. Fra blod av drepte og fra de mektiges fett vek aldri Jonatans bue unna, og Sauls sverd vendte aldri tomt tilbake.

23. Saul og Jonatan var elsket og nøt velvilje mens de levde, og de ble ikke atskilt i sin død. De var raskere enn ørner og sterkere enn løver.

24. Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med ynde, som festet gullpynt på deres klesdrakt.

25. Se hvordan krigerne har falt midt i striden! Jonatan ble drept på dine høyder.

26. Jeg er tynget av sorg over deg, min bror Jonatan. Du var til stor glede for meg. Din kjærlighet til meg var vidunderlig. Den overgikk kvinnene i kjærlighet.

27. Se hvordan krigerne har falt og stridsvåpnene har gått til grunne.