Andre Samuelsbok 15 BGO

1. Etter dette skjedde det at Absalom skaffet seg vogn og hester og 50 menn som skulle springe foran ham.

2. Absalom pleide å stå tidlig opp og stå ved siden av veien til porten. Slik skjedde det hver gang noen som hadde et tvistemål, kom til kongen for å få dom i saken, så kalte Absalom på ham og sa: «Hvilken by kommer du fra?» Og han kunne si: «Tjeneren din er fra den stammen i Israel.»

3. Da pleide Absalom å si til ham: «Se, din sak er god og rett. Men hos kongen finnes det ingen tjenestemann som vil høre på deg.»

4. Videre pleide Absalom å si: «Jeg skulle ønske jeg ble satt til dommer i landet. Da kunne alle som hadde et tvistemål eller en sak, komme til meg, og jeg skulle gi ham en rettferdig dom.»

5. Slik skjedde det at hver gang det var noen som nærmet seg og falt på kne for ham, så rakk han ut hånden, grep tak i ham og kysset ham.

6. På denne måten oppførte Absalom seg overfor hele Israel som kom til kongen for å få dom. Slik stjal Absalom hjertet til Israels menn.

7. Etter 40 år skjedde det at Absalom sa til kongen: «La meg dra til Hebron og innfri løftet jeg ga til Herren.

8. For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Syria, og jeg sa: Om Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»

9. Kongen sa til ham: «Gå i fred!» Så brøt han opp og dro til Hebron.

10. Så sendte Absalom utsendinger omkring i alle Israels stammer og sa: «Med det samme dere hører lyden av basunen, skal dere si: Absalom er konge i Hebron!»

11. Sammen med Absalom dro 200 menn som var innbudt til å være med fra Jerusalem. De dro i god tro og visste ikke noe om planen.

12. Så sendte Absalom bud på gilonitten Ahitofel, Davids rådgiver, fra byen hans, fra Gilo, mens han bar fram ofrene. Sammensvergelsen vokste seg sterkere, for folket som var med Absalom, økte stadig i antall.

13. Da kom det en budbærer til David og sa: «I sitt hjerte er hver mann i Israel med Absalom.»

14. David sa til alle tjenerne som var sammen med ham i Jerusalem: «Bryt opp og la oss flykte, ellers kommer vi oss ikke unna Absalom. Skynd dere og kom dere av gårde, ellers tar han oss raskt igjen og fører det onde over oss. Så slår han byen med sverdets egg.»

15. Kongens tjenere svarte kongen: «Vi er dine tjenere, rede til å gjøre hva som helst av det min herre kongen ønsker.»

16. Så dro kongen ut, og hele hans hus fulgte ham. Men ti kvinner, medhustruer, lot kongen være igjen for å ta vare på huset.

17. Kongen dro ut, og hele folket fulgte ham, og han stanset i utkanten av byen.

18. Så gikk alle tjenerne hans fram foran ham. Alle keretittene, alle peletittene og alle gitittene, 600 mann som hadde fulgt ham fra Gat, gikk fram foran kongen.

19. Da sa kongen til gititten Ittai: «Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og dessuten en flyktning fra ditt eget sted.

20. Du kom hit i går. Skulle jeg få deg til å vandre omkring sammen med oss i dag når jeg ikke vet hvor jeg kommer til å dra? Vend tilbake og ta dine brødre med deg! Barmhjertighet og sannhet være med deg!»

21. Men Ittai svarte kongen og sa: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, sannelig, uansett hvor min herre kongen vil være, enten i død eller liv, der vil også din tjener være.»

22. Da sa David til Ittai: «Gå med og dra over!» Så dro de over, gititten Ittai, alle hans menn og alle hans barn som han hadde med seg.

23. Hele landet gråt med høy røst, og hele folket dro over. Kongen selv krysset også over Kedronbekken, og hele folket dro over mot veien til ødemarken.

24. Der var også Sadok sammen med alle levittene. De bar Guds paktsark. Så satte de ned Guds ark, og Abjatar gikk opp inntil hele folket hadde dratt over fra byen.

25. Da sa kongen til Sadok: «Bær Guds ark tilbake til byen! Hvis jeg finner nåde for Herrens øyne, skal Han føre meg tilbake og vise meg både den og Hans egen bolig.

26. Men hvis Han sier dette: ‘Jeg har ikke behag i deg’, da er jeg her, og Han får gjøre med meg det som er godt i Hans øyne.»

27. Kongen sa da til presten Sadok: «Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred, og ta med dere de to sønnene deres, din sønn Ahima’as, og Jonatan, Abjatars sønn.

28. Se, jeg vil vente ute på slettene ved ødemarken til det kommer et ord fra dere med opplysninger til meg.»

29. Derfor bar Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem. Og de ble der.

30. Så dro David opp stigningen til Oljeberget, og han gråt mens han gikk. Han hadde dekket til hodet sitt og gikk barføtt. Alt folket som var sammen med ham, dekket hodet sitt og gikk oppover. De gråt mens de gikk.

31. Da var det noen som talte til David og sa: «Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom.» David sa: «Herre, jeg ber Deg, gjør Ahitofels råd til skamme!»

32. Da David hadde kommet opp til toppen av fjellet, hvor han tilba Gud, se, da var arakitten Husjai der. Han kom ham i møte med flerret kjortel og støv på hodet.

33. David sa til ham: «Hvis du går videre med meg, vil du bli en byrde for meg.

34. Men vend tilbake til byen og si til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge. På samme måte som jeg før var din fars tjener, vil jeg nå være din tjener. Da kan du kanskje gjøre Ahitofels råd til intet for meg.

35. Har du ikke prestene Sadok og Abjatar med deg der? Derfor skal det være slik at alt du hører fra kongens hus, det skal du fortelle til prestene Sadok og Abjatar.

36. Sannelig, der har de med seg de to sønnene sine, Ahima’as, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn. Med dem skal dere sende melding til meg om alt dere hører.»

37. Så gikk Husjai, Davids venn, inn i byen. Og Absalom kom inn i Jerusalem.