Andre Samuelsbok 15 N78BM

1. Etter en tid fikk Absalom seg vogn og hester og dessuten femti mann som løp foran ham.

2. Tidlig om morgenen pleide han å stille seg ved siden av veien til porten. Og hver gang det kom en mann som hadde en sak han ville legge fram for kongen og få dom i, ropte Absalom ham til seg og spurte: «Hvilken by er du fra?» Når han så svarte: Din tjener er fra den og den av Israels stammer,

3. sa Absalom til ham: «Din sak er både god og rett, men hos kongen er det ingen som hører på deg.»

4. Og så pleide han å si: «Bare de ville sette meg til dommer i landet! Da kunne alle som hadde en trette eller sak, komme til meg, og jeg skulle hjelpe dem til å få sin rett.»

5. Når noen kom bort og ville kaste seg ned for ham, rakte han ut hånden, reiste ham opp og kysset ham.

6. Slik gjorde Absalom med alle israelitter som kom til kongen for å få dom i en sak, og på den måten stjal han israelittenes hjerte.

7. Da fire år var gått, sa Absalom til kongen: «La meg få dra til Hebron og oppfylle et løfte jeg har gitt Herren.

8. For da jeg bodde i Gesjur i Aram, gav jeg dette løftet: Fører Herren meg tilbake til Jerusalem, vil jeg ofre til ham.»

9. Kongen svarte: «Gå i fred!» Så gjorde Absalom seg ferdig og drog til Hebron.

10. Samtidig sendte han i hemmelighet folk rundt til alle Israels stammer med det bud: «Når dere hører hornet gjalle, skal dere rope: Absalom er blitt konge i Hebron!»

11. Sammen med Absalom drog to hundre mann som var bedt med fra Jerusalem. De fulgte med i god tro og visste ikke om noe.

12. Mens Absalom bar fram slaktofrene, sendte han bud etter Akitofel fra Gilo, Davids rådgiver, som da var hjemme i sin fedreby Gilo. Sammensvergelsen økte i styrke, og det samlet seg mer og mer folk om Absalom.

13. Det kom en mann med bud til David. Han sa: «Hver mann i Israel har vendt sitt hjerte til Absalom.»

14. Da sa David til alle de mennene han hadde hos seg i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! På annen måte kan vi ikke berge oss for Absalom. Skynd dere av sted! Ellers skynder han seg og når oss igjen. Så fører han ulykke over oss og dreper folk i byen med sverd.»

15. Kongens menn svarte: «Som du vil, herre konge! Vi er dine tjenere.»

16. Så drog kongen av sted, og alt husfolket hans fulgte ham. Bare ti medhustruer lot han være igjen; de skulle passe huset.

17. Hele hæren fulgte kongen da han drog ut. De stanset ved det siste huset.

18. Alle kongens menn stod ved siden av ham mens livvakten og alle de seks hundre mennene som hadde fulgt ham fra Gat, gikk fram forbi kongen.

19. Da sa kongen til Ittai fra Gat: «Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos den nye kongen! For du er en fremmed her, og en som selv er tvunget bort fra hjemstedet ditt.

20. Du kom i går, og så skulle jeg alt i dag la deg flakke omkring sammen med oss? Jeg vet ikke engang hvor jeg skal gjøre av meg. Snu om, og ta landsmennene dine med deg tilbake. Måtte Herren være god og trofast mot dere.»

21. Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant du lever, herre konge, hvor du er, herre konge, der vil også din tjener være, enten det bærer til liv eller død.»

22. Da sa David til Ittai: «Så gå forbi du også!» Og Ittai fra Gat drog forbi med alle mennene sine, og med kvinnene og barna som de hadde med seg.

23. Hele folket gråt høyt da hæren gikk forbi. Kongen stod ved Kedron-bekken, og hæren gikk forbi ham langs veien ut mot ødemarken.

24. Da kom Sadok og alle levittene som bar Guds paktkiste. De satte kisten ned, og Abjatar bar fram offer, inntil hele hæren hadde dratt ut av byen.

25. Så sa kongen til Sadok: «Før Guds paktkiste tilbake til byen. Dersom Herren har godvilje for meg, lar han meg få komme hjem igjen, så jeg får se både paktkisten og stedet der den står.

26. Men dersom han sier: Jeg vil ikke vite av deg, da får han gjøre med meg som han synes best.»

27. Videre sa kongen til presten Sadok: «Forstår du? Du og Abjatar skal rolig vende tilbake til byen, og din sønn Akima’as og Abjatars sønn Jonatan skal dere ta med dere.

28. Så skal jeg vente ved vadestedene i ødemarken til det kommer melding fra dere.»

29. Da førte Sadok og Abjatar Guds paktkiste tilbake til Jerusalem, og der ble de værende.

30. David gikk gråtende oppetter Oljeberget; han hadde dekket til hodet og var barbent. Alle som var med ham, hadde også dekket til hodet og gikk gråtende oppover.

31. David fikk høre at Akitofel var blant dem som hadde sammensverget seg med Absalom, og han bad: «Herre, vis at Akitofels planer er dårskap!»

32. Da David kom opp på berget der en pleier å tilbe Gud, kom Husjai av Arak-ætten imot ham med flerret kappe og med jord på hodet.

33. David sa til ham: «Dersom du drar sammen med meg, blir du bare til bry for meg.

34. Men dersom du vender tilbake til byen, kan du forpurre Akitofels planer for meg. Si til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge. Før har jeg tjent din far, nå vil jeg tjene deg.

35. Der vil du ha prestene Sadok og Abjatar med deg. Alt du får høre fra kongens hus, skal du melde til dem.

36. Begge sønnene deres er der sammen med dem, Sadoks sønn Akima’as og Abjatars sønn Jonatan. Med dem skal dere sende bud til meg om alt dere får høre.»

37. Så kom Husjai, Davids venn, til Jerusalem på samme tid som Absalom drog inn i byen.