Andre Samuelsbok 15 NB

1. En tid etter skaffet Absalom seg vogn og hester og femti mann som løp foran ham.

2. Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved siden av veien til porten. Når det så kom en mann som hadde en sak han ville føre fram for kongen og få dom i, kalte Absalom på ham og spurte: Hvilken by er du fra? Når han så svarte: Din tjener er fra den og den av Israels stammer,

3. da sa Absalom til ham: Saken din er god og rett! Men hos kongen er det ingen som hører på deg.

4. Så sa Absalom: Bare de ville sette meg til dommer i landet! Da skulle hver mann som hadde en trette eller sak, komme til meg, og jeg skulle hjelpe ham til sin rett.

5. Når noen gikk fram og ville bøye seg for ham, rakte han ut sin hånd og tok fatt i ham og kysset ham.

6. Slik gjorde Absalom med hele Israel når de kom til kongen for å få dom. Og Absalom stjal Israels menns hjerte.

7. Da fire år var gått, sa Absalom til kongen: La meg få dra til Hebron og innfri det løftet jeg har gjort til Herren!

8. For din tjener gjorde et løfte den gang jeg bodde i Gesjur i Syria. Da sa jeg: Fører Herren meg tilbake igjen til Jerusalem, så vil jeg ofre til Herren.

9. Kongen svarte: Gå i fred! Så gjorde han seg ferdig og dro til Hebron.

10. Og Absalom sendte i hemmelighet folk omkring i alle Israels stammer og sa: Når dere hører hornet lyde, så skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron.

11. Sammen med Absalom gikk to hundre mann som var bedt med fra Jerusalem. De fulgte med i all troskyldighet og visste ikke om noe.

12. Mens Absalom bar fram ofrene, sendte han bud etter gilonitten Akitofel, Davids rådgiver, fra hans by Gilo. Og sammensvergelsen ble sterk. Det samlet seg flere og flere folk hos Absalom.

13. Da kom det en mann med bud til David og sa: Hver mann i Israel har vendt sitt hjerte til Absalom.

14. Da sa David til alle mennene sine som var hos ham i Jerusalem: Kom, la oss flykte! Ellers vil ingen av oss berge seg for Absalom. Fort dere av sted, så han ikke skal skynde seg og nå oss igjen og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.

15. Kongens tjenere svarte: Alt hva du vil, herre konge, se, det er dine tjenere klar til å gjøre.

16. Så tok kongen av sted, og hele hans hus fulgte ham. Bare ti medhustruer lot kongen bli tilbake for å ta vare på huset.

17. Så dro da kongen ut, og alt folket fulgte ham. De stanset ved det siste huset.

18. Alle mennene hans og hele livvakten dro fram ved siden av ham, og alle gittittene, seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat, dro fram foran kongen.

19. Da sa kongen til gittitten Ittai: Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en fremmed og til og med bortført fra hjemstedet ditt.

20. I går kom du, og i dag skulle jeg la deg vanke omkring med oss, jeg som ikke vet hvor jeg skal vende meg! Snu tilbake og før brødrene dine tilbake med deg! Guds miskunn og trofasthet være med dere!

21. Men Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der hvor min herre kongen er, enten det bærer til død eller til liv, der vil din tjener være.

22. Da sa David til Ittai: Nå vel, så dra med oss! Så dro gittitten Ittai fram med alle mennene sine og alle de barna han hadde med seg.

23. Hele landet gråt høyt da alt folket dro fram. Kongen gikk over bekken Kedron, og alt folket gikk også over og tok veien bort imot ørkenen.

24. Og se, da kom også Sadok og alle levittene med ham. De bar Guds paktsark, og de satte Guds ark ned. Og Abjatar gikk opp, til alt folket var dratt ut av byen.

25. Da sa kongen til Sadok: Før Guds ark tilbake til byen! Finner jeg nåde for Herrens øyne, så fører han meg tilbake og lar meg se den og dens bolig.

26. Men dersom han sier slik: Jeg har ikke behag i deg! - så er jeg her. Han får gjøre med meg som han synes!

27. Kongen sa til presten Sadok: Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred. Din sønn Akima’as og Abjatars sønn Jonatan - begge sønnene deres - skal være med dere.

28. Husk på at jeg vil dryge på moene i ørkenen til det kommer et ord fra dere med budskap til meg.

29. Så førte Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der.

30. Men David gikk gråtende oppetter Oljeberget med dekket hode og barfotet. Og alt folket som var med ham, hadde også dekket hodet og gikk gråtende oppover.

31. Da David fikk bud om at Akitofel var blant de sammensvorne hos Absalom, sa han: Gjør Akitofels råd til dårskap, Herre!

32. Da nå David kom opp til toppen av berget, hvor han ville tilbe Gud, se, da kom arkitten Husai til ham med flerret kappe og jord på hodet.

33. David sa til ham: Dersom du drar videre med meg, vil du bare bli til byrde for meg.

34. Men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge! Jeg har før vært din fars tjener, og nå vil jeg være din tjener! - så vil du gjøre Akitofels råd til intet for meg.

35. Er ikke også prestene Sadok og Abjatar hos deg der? Alt du får høre fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.

36. Og se, begge sønnene deres, Akima’as, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn, er der hos dem. Med dem skal dere sende meg bud om alt det dere får høre.

37. Så kom da Husai, Davids venn, til byen. Og Absalom dro inn i Jerusalem.