Andre Samuelsbok 18 BGO

1. David mønstret folket som var med ham, og han satte førere over 1000 og førere over 100 blant dem.

2. Så sendte David ut en tredjedel av folket under Joabs ledelse, en tredjedel under Abisjais ledelse, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under gititten Ittais ledelse. Kongen sa til folket: «Sannelig, jeg vil også selv dra ut med dere.»

3. Men folket svarte: «Du skal ikke dra ut. For hvis vi flykter vår vei, vil de ikke bry seg om oss. Heller ikke om halvparten av oss skulle dø, vil de bry seg. Men du er verd 10 000 av oss. Nå er du til større hjelp for oss ved å være inne i byen.»

4. Da sa kongen til dem: «Jeg skal gjøre det dere synes godt om.» Så ble kongen stående ved porten, og hele folket dro ut i flokker på 100 og på 1000.

5. Kongen hadde befalt Joab, Abisjai og Ittai og sagt: «For min skyld skal dere behandle den unge mannen Absalom forsiktig.» Hele folket hørte på da kongen ga alle førerne befaling om Absalom.

6. Så dro folket ut på slagmarken mot Israel. Slaget sto i Efraimskogen.

7. Der ble Israelsfolket slått rett foran Davids tjenere, og det var et stort mannefall på 20 000 den dagen.

8. For striden spredte seg over hele landområdet, og den dagen fortærte skogene flere mennesker enn sverdet.

9. Så møtte Absalom Davids tjenere. Absalom red på et muldyr. Muldyret gikk inn under de tykke grenene på et stort terebintetre, så hodet hans satte seg fast i terebinten. Så ble han hengende mellom himmel og jord. Muldyret han satt på, bare fortsatte.

10. Det var en mann som fikk se dette, og han fortalte det til Joab og sa: «Jeg så Absalom henge i et terebintetre!»

11. Da sa Joab til mannen som fortalte ham dette: «Du så ham nettopp. Hvorfor slo du ham ikke til jorden der og da? Jeg skulle da ha gitt deg ti sjekel sølv og et belte.»

12. Men mannen sa til Joab: «Selv om jeg fikk 10 000 sjekel sølv i hånden, ville jeg ikke løfte hånden mot kongens sønn. For mens vi hørte på, befalte kongen deg og Abisjai og Ittai og sa: ‘Vokt dere så ingen rører den unge mannen Absalom!’

13. Hvis jeg hadde gjort noe annet, ville jeg gått fram med svik mot min egen sjel. For det er ingenting som blir holdt skjult for kongen, og du ville selv ha vendt deg mot meg.»

14. Da sa Joab: «Jeg kan ikke bli stående her sammen med deg.» Så tok han tre kastespyd i hånden og stakk dem gjennom hjertet på Absalom mens han fremdeles hang levende midt i terebintetreet.

15. Ti unge menn som var våpensveiner for Joab, omringet Absalom og hogg til ham og drepte ham.

16. Så blåste Joab i basunen, og folket vendte tilbake etter å ha forfulgt Israel. For Joab holdt folket tilbake.

17. De tok Absalom og kastet ham i en meget stor grøft i skogen, og de la en kjempestor haug av steiner over ham. Så flyktet hele Israel, hver mann til sitt telt.

18. Mens han levde, hadde Absalom reist en støtte over seg selv, og den sto i Kongedalen. For han sa: «Jeg har ingen sønn som kan holde oppe minnet om mitt navn.» Han oppkalte støtten etter seg selv, og til denne dag kalles den Absaloms minnestøtte.

19. Så sa Ahima’as, Sadoks sønn: «La meg nå løpe av sted og bringe nyheten til kongen om hvordan Herren har gitt ham hevn over fiendene hans.»

20. Joab sa til ham: «Du skal ikke gå med nyheten i dag. Du skal gå med nyheten en annen dag. Men i dag skal du ikke gå med nyheten, for kongens sønn er død.»

21. Deretter sa Joab til kusjitten: «Gå og fortell kongen hva du har sett.» Så falt kusjitten på kne for Joab og sprang av sted.

22. Ahima’as, Sadoks sønn, talte igjen til Joab: «Det får bli som det vil, men la også meg få løpe etter kusjitten!» Da sa Joab: «Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noen nyhet klar?»

23. «Men hva som enn skjer», svarte han, «la meg få løpe av sted!» Da sa han til ham: «Så bare løp!» Så sprang Ahima’as langs veien over sletten, og han sprang forbi kusjitten.

24. David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på taket over porten, opp på muren, løftet blikket, og se, der kom det en mann løpende alene.

25. Da ropte vaktmannen og fortalte det til kongen. Kongen sa: «Hvis han er alene, har han et budskap på tungen.» Han nærmet seg raskt.

26. Så fikk vaktmannen se en annen mann som kom løpende, og vaktmannen ropte til portvakten og sa: «Det kommer en annen mann. Også han løper alene.» Kongen sa: «Han kommer også med et budskap.»

27. Så sa vaktmannen: «Jeg tror at den første løper som Ahima’as, Sadoks sønn.» Kongen sa: «Han er en god mann, han kommer med godt budskap.»

28. Så ropte Ahima’as og sa til kongen: «Fred!» Så bøyde han seg ned med ansiktet til jorden foran kongen og sa: «Lovet være Herren din Gud, som har overgitt de mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.»

29. Da sa kongen: «Har den unge mannen Absalom fred?» Ahima’as svarte: «Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, av sted, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det gjaldt.»

30. Kongen sa: «Gå til side og stå her!» Så gikk han til side og sto i ro.

31. I det samme kom kusjitten, og kusjitten sa: «Det kommer et budskap, min herre konge! For Herren har i dag gitt deg hevn over alle dem som har gjort opprør mot deg.»

32. Kongen spurte kusjitten: «Har den unge mannen Absalom fred?» Da svarte kusjitten: «Må det gå min herre kongens fiender og alle som gjør opprør mot deg for å gjøre deg ondt, slik som det gikk den unge mannen!»

33. Da ble kongen dypt grepet, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom, om bare jeg hadde vært død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!»