Andre Samuelsbok 21 N78BM

1. I Davids regjeringstid var det en gang hungersnød i tre samfulle år. Da vendte David seg til Herren og bad ham om råd. Herren svarte: «Det hviler blodskyld på Saul og hans ætt fordi han drepte folk i Gibeon.»

2. Kongen sendte da bud på mennene i Gibeon og snakket med dem. Gibeonittene var ikke israelitter, men hørte til de amorittene som var igjen i landet. Israelittene hadde sluttet pakt med dem, men Saul hadde i sin iver for israelittene og judeerne prøvd å drepe dem.

3. David sa til mennene fra Gibeon: «Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg sone det som er gjort, så dere kan velsigne Herrens eiendom?»

4. Mennene fra Gibeon svarte: «Vi vil verken ha sølv eller gull fra Saul og ætten hans, og vi har ikke rett til å drepe noen i Israel.» Kongen spurte: «Hva vil dere da at jeg skal gjøre for dere?»

5. De svarte: «Det gjelder den mannen som ville gjøre ende på oss og som hadde satt seg fore å utrydde oss, så det ikke skulle finnes noen igjen av oss i hele Israels land.

6. Gi oss sju av etterkommerne hans, så skal vi bryte armer og ben på dem for Herren i Gibea, der Saul, Herrens utvalgte, hørte hjemme.» Da sa kongen: «Jeg skal gi dere dem.»

7. Kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan og sønnesønn av Saul, fordi David og Jonatan, Sauls sønn, hadde sverget hverandre en ed ved Herren.

8. Men kongen tok de sønnene som Saul hadde fått med Rispa, datter av Ajja, Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene som Mikal, datter av Saul, hadde fått med Adriel, sønn av Barsillai fra Mehola.

9. Han overgav dem til mennene i Gibeon, som lemlestet dem oppe på fjellet for Herrens åsyn. Slik omkom de alle sju på en gang. Det var i de første dagene av skurdonna, i begynnelsen av bygghøsten, de ble drept.

10. Rispa, datter av Ajja, tok sørgeklær og bredte ut under seg på berget. Hun satt der fra begynnelsen av kornskurden og til regnet strømmet ned fra himmelen over de døde. Hun passet på at fuglene under himmelen ikke slo ned på dem om dagen, og at villdyrene ikke tok dem om natten.

11. Da David fikk høre hva Rispa, datter av Ajja, Sauls medhustru, hadde gjort,

12. drog han av sted og hentet bena av Saul og hans sønn Jonatan hos borgerne i Jabesj i Gilead. De hadde tatt dem bort fra torget i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem opp den dagen de slo Saul på Gilboa.

13. David tok bena av Saul og hans sønn Jonatan med derfra; så samlet de sammen knoklene av dem som var blitt lemlestet.

14. De gravla bena av Saul og hans sønn Jonatan i Sela i Benjamin, i graven til Kisj, Sauls far. Alt ble gjort slik kongen hadde befalt. Etter dette hørte Gud bønnene som steg opp fra landet.

15. Enda en gang ble det krig mellom filisterne og Israel. David og mennene hans drog ned og kjempet mot filisterne, og David ble trett og sliten.

16. Da tenkte Jisjbi-Benob, en etterkommer av Rafa, å felle ham. Jisjbi-Benob hadde et spyd av bronse som veide tre hundre sekel, og han bar et nytt sverd.

17. Men Abisjai, sønn av Seruja, kom David til hjelp. Han slo filisteren i hjel. Da sverget Davids menn en ed og sa: «Aldri mer skal du dra med oss ut i striden. Du skal ikke slokke Israels lampe.»

18. Siden kom det til ny strid med filisterne, ved Gob. Der felte Sibbekai av Husja-ætten en mann som hette Saf og var en etterkommer av Rafa.

19. Enda en gang kom det til slag med filisterne ved Gob. Elkanan, sønn av Ja’are-Orgim fra Betlehem, felte da Goliat fra Gat, som hadde et spydskaft så tykt som en vevbom.

20. Siden kom det til slag ved Gat. Der var det en kjempestor mann som hadde seks fingrer på hver hånd og seks tær på hver fot, tjuefire fingrer og tær i alt. Han hørte også til Rafa-ætten.

21. Mannen hånte Israel. Men Jonatan, sønn av Davids bror Sjima, slo ham i hjel.

22. Disse fire hørte til Rafa-ætten i Gat. David og mennene hans felte dem.