Andre Samuelsbok 22 BGO

1. Så kvad David for Herren med ordene i denne sangen på den dagen Herren utfridde ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd.

2. Han sa: «Herren er min klippe, min festning og min redningsmann,

3. min klippefaste Gud, Den jeg tar min tilflukt til, mitt skjold og mitt frelses horn, min borg og min tilflukt. Min Frelser, Du redder meg fra vold.

4. Jeg vil påkalle Herren, som er lovprisning verdig, så skal jeg bli frelst fra mine fiender.

5. Jeg ble omsluttet av dødens bølger, og ugudelighetens strømmer skremte meg.

6. Dødsrikets bånd omsluttet meg. Jeg ble truet av dødens snarer.

7. I min trengsel kalte jeg på Herren og ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte Han min røst, og mitt rop nådde Hans ører.

8. Da ristet jorden og skalv. Himmelens grunnvoller skaket og ble rystet, for Han ble vred.

9. Røyk steg opp fra Hans nese og fortærende ild fra Hans munn. Kull ble satt i brann av den.

10. Han senket også himmelen og steg ned med mørke under sine føtter.

11. Han red på en kjerub og fløy. Han viste seg på vindens vinger.

12. Han gjorde mørket til dekke rundt seg, vannmasser og himmelens mørke skyer.

13. Fra stråleglansen foran Ham ble glødende kull tent i brann.

14. Herren tordnet fra Himmelen, og Den Høyeste hevet sin røst.

15. Han sendte ut piler og spredte dem, og med lynglimt forvirret Han dem.

16. Så kom havets kanaler til syne, verdens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved pusten som blåste fra Hans nese.

17. Han sendte bud fra det høye, Han grep meg, Han dro meg opp av mange vann.

18. Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg, for de var for sterke for meg.

19. De truet meg på min ulykkes dag, men Herren var min støtte.

20. Han førte meg også ut i åpent land. Han fridde meg ut, fordi Han hadde velbehag i meg.

21. Herren lønnet meg etter min rettferdighet. Etter mine henders renhet har Han gjengjeldt meg.

22. For jeg har holdt fast på Herrens veier og har ikke veket bort fra min Gud i ondskap.

23. For alle Hans dommer sto for meg, og jeg vek ikke av fra Hans lover.

24. Jeg var ulastelig for Ham, og jeg holdt meg borte fra min misgjerning.

25. Derfor har Herren gitt meg igjen etter min rettferdighet, etter min renhet for Hans øyne.

26. Mot den barmhjertige viser Du Deg barmhjertig. Mot en rettskaffen mann viser Du Deg rettskaffen.

27. Mot den rene viser Du Deg ren. Og mot den falske viser Du Deg vrang.

28. For et ydmykt folk frelser Du. Men Dine øyne er vendt mot de stolte, så Du kan støte dem ned.

29. For Du er mitt Lys, Herre. Herren tenner lyset i mitt mørke.

30. For med Deg kan jeg løpe ut mot en krigshær. Med min Gud kan jeg hoppe over en mur.

31. Gud, Hans vei er fullkommen. Herrens Ord er bevist å være rent. Han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til Ham.

32. For hvem er Gud, foruten Herren? Og hvem er en klippe, foruten vår Gud?

33. Gud er min styrke og kraft, og Han setter den ulastelige fri på sin vei.

34. Han gjør mine føtter lik hjortens, og setter meg på mine høyder.

35. Han lærer mine hender opp til strid, så en bue av bronse kan spennes av mine armer.

36. Du har gitt meg Din frelses skjold. Din ydmykhet har gjort meg stor.

37. Du ga rom for mine skritt, så ikke mine ankler sviktet.

38. Jeg har forfulgt mine fiender og ødelagt dem. Jeg vendte ikke tilbake før de var utslettet.

39. Jeg har utslettet dem og såret dem, så de ikke klarte å reise seg. De har falt under mine føtter.

40. For Du har spent styrke rundt meg til slaget. Du har tvunget mine motstandere i kne.

41. Du har også vist meg nakken på mine fiender, slik at jeg ødela dem som hatet meg.

42. De skuet omkring, men det var ingen til å frelse; til Herren så de, men Han svarte dem ikke.

43. Så knuste jeg dem som fint støv på jorden. Jeg tråkket på dem, som på sølen i gatene, og spredte dem utover.

44. Du har fridd meg ut fra mitt folks stridigheter. Du har bevart meg som hode for folkeslagene. Et folk jeg ikke har kjent, skal tjene meg.

45. De fremmede kryper for meg. Så snart de hører om meg, lyder de meg.

46. De fremmede visner bort og kommer forskremte fram fra sine skanser.

47. Herren lever! Lovet være min Klippe! Gud er opphøyet, min frelses Klippe!

48. Det er Gud som gir meg hevn, og som legger folkene under meg.

49. Han frir meg ut fra mine fiender. Du opphøyer meg også over dem som reiser seg mot meg. Fra den voldelige mann har Du fridd meg ut.

50. Derfor vil jeg prise Deg blant folkeslagene, Herre, og lovsynge Ditt navn.

51. Et frelsens tårn er Han for sin konge, og viser miskunn mot sin salvede, mot David og hans slekt til evig tid.»