Andre Timoteusbrev 1 N78BM
1. Paulus, som etter Guds vilje er Kristi Jesu apostel for å forkynne løftet om liv i Kristus Jesus,
Apostelen og hans disippel2. hilser Timoteus, sin kjære sønn. Nåde, miskunn og fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!
3. Med takk til Gud, som jeg tjener med en ren samvittighet likesom mine forfedre, nevner jeg deg stadig i mine bønner, natt og dag.
4. Jeg minnes dine tårer, og jeg lengter etter å få se deg igjen; det ville gjøre meg inderlig glad.
5. Jeg glemmer ikke din oppriktige tro. Denne tro bodde i din mormor Lois, og i din mor Eunike, og jeg er viss på at den også bor i deg.
6. Derfor vil jeg minne deg om dette: Tenn på ny den nådegave fra Gud som er i deg, den du har mottatt ved min håndspåleggelse!
7. For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet.
8. Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre! Skam deg heller ikke over meg som er fange for hans skyld, men lid også du vondt for evangeliet med den kraft Gud gir.
9. Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde. Det er den nåde som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av,
10. og som nå er blitt åpenbart da vår frelser, Kristus Jesus, kom til jord. Han har tilintetgjort døden og ført liv og udødelighet fram i lyset ved evangeliet;
11. det er jeg satt til herold, apostel og lærer for.
12. Derfor er det jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Jeg er viss på at han har makt til å ta vare på det som er overgitt meg, helt til dagen kommer.
13. Ha de sunne ord du har hørt av meg, som ditt forbilde, og stå fast i den tro og kjærlighet som vi har i Kristus Jesus.
14. Ta vare på den gode skatten som er betrodd deg! Den Hellige Ånd, som bor i oss, skal hjelpe deg til det.
15. Du kjenner til at alle fra Asia har vendt seg fra meg, også Fygelus og Hermogenes.
16. Må Herren forbarme seg over familien til Onesiforos, for han har mange ganger gitt meg nytt mot, og han skammet seg ikke over mine lenker.
17. Da han kom til Roma, lette han iherdig etter meg til han fant meg.
18. Må Herren la ham få barmhjertighet hos Herren på dommens dag! Den tjenesten han utførte i Efesos, kjenner du best til selv.