Apostlenes gjerninger 1 N11BM

1. I min første bok, gode Teofilos, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte, fra han begynte

2. og helt til den dagen han ble tatt opp til himmelen. Da hadde han ved Den hellige ånd gitt sine befalinger til de apostler han hadde utvalgt.

3. Etter å ha lidd døden sto han levende fram for dem med mange klare bevis på at han levde: I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til.

4. En gang han spiste sammen med dem, påla han dem dette: «Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg.

5. For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager bli døpt med Den hellige ånd.»

6. Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?»

7. Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt.

8. Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»

9. Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres.

10. Som de nå stirret mot himmelen mens han dro bort, sto med ett to menn i hvite klær foran dem

11. og sa: «Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.»

12. Da vendte de tilbake til Jerusalem fra den høyden som heter Oljeberget og ligger nær Jerusalem, bare en sabbatsreise unna.

13. Inne i byen gikk de opp på den salen hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob.

14. Alle disse holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans.

15. En gang på denne tiden sto Peter fram blant søsknene. Det var omkring hundre og tjue mennesker samlet.

16. «Mine søsken», sa han, «det måtte gå i oppfyllelse, det skriftordet som Den hellige ånd lot David si om Judas, han som viste vei for dem som grep Jesus.

17. Han var regnet med blant oss og hadde fått samme tjeneste og oppdrag.

18. For lønnen han fikk for ugjerningen sin, kjøpte han en åker. Men han falt hodestups så buken revnet og alle innvollene veltet ut.

19. Alle som bor i Jerusalem, fikk vite om dette. På sitt eget språk kalte de derfor åkeren Hakeldama, det betyr Blodåkeren.

20. For det står skrevet i Salmenes bok: La bostedet hans ligge øde, la ingen bo der, og: La en annen overta hans oppdrag.

21. Noen menn var sammen med oss hele den tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,

22. helt fra begynnelsen, da han ble døpt av Johannes, og til den dagen han ble tatt fra oss opp til himmelen. Nå må en av disse sammen med oss være vitne om at han er stått opp.»

23. Og de stilte fram to: Josef, som ble kalt Barsabbas med tilnavnet Justus, og Mattias.

24. Så ba de: «Herre, du som kjenner alles hjerter, vis oss hvem av disse to du har utvalgt

25. til å ta plassen etter Judas og overta den aposteltjenesten som han forlot da han gikk til sitt eget sted.»

26. De kastet lodd mellom dem, og loddet falt på Mattias. Fra nå av ble han regnet som apostel sammen med de elleve.