Apostlenes gjerninger 1 NB

1. Den første boken skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære,

2. inntil den dagen da han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine befalinger til de apostlene han hadde utvalgt.

3. For dem fremstilte han seg levende med mange beviser, etter at han hadde lidd. I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til.

4. Da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, det som dere, sa han, har hørt om av meg.

5. For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.

6. De som nå var kommet sammen, spurte ham og sa: Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel?

7. Han sa til dem: Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt.

8. Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.

9. Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres.

10. Mens de sto der og stirret opp mot himmelen idet han for bort, se, da sto to menn i hvite klær hos dem,

11. og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen!

12. De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berget som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra.

13. Og da de kom inn i byen, gikk de opp til den øvre salen, hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob.

14. Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre.

15. I de dagene sto Peter fram blant brødrene. Det var samlet en flokk på omkring hundre og tjue. Og han sa:

16. Brødre! Det skriftordet måtte bli oppfylt som Den Hellige Ånd forut talte ved Davids munn om Judas, han som ble veiviser for dem som grep Jesus.

17. Han var jo regnet blant oss og fikk del i denne tjenesten.

18. Han kjøpte en åker for den lønnen han fikk for sin ugjerning. Så styrtet han hodestups ned og revnet, og alle innvollene hans veltet ut.

19. Dette ble kjent for alle som bor i Jerusalem, og de kaller åkeren på sitt eget språk Hakeldama, det betyr Blodåkeren.

20. For det står skrevet i Salmenes Bok: La hans bosted bli øde, og la ingen bo der! - og videre: La en annen overta hans tilsynsembete!

21. Derfor bør en av de mennene som fulgte med oss hele tiden mens Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,

22. like fra han ble døpt av Johannes til den dagen han ble tatt opp fra oss - en av disse mennene bør sammen med oss være vitne om hans oppstandelse.

23. Så stilte de fram to: Josef, som ble kalt Barsabbas, med tilnavnet Justus, og Mattias.

24. Og de ba og sa: Herre, du som kjenner alles hjerter! Vis oss hvem av disse to du har utvalgt

25. til å få del i denne tjeneste og apostelgjerning som Judas forlot for å gå til sitt eget sted.

26. Så kastet de lodd mellom dem. Loddet falt på Mattias, og han ble regnet som apostel sammen med de elleve.