Apostlenes gjerninger 10 BGO

1. Det var en mann i Cæsarea som het Kornelius, en offiser i det som kaltes Det italienske regiment.

2. Han var en gudfryktig mann og fryktet Gud med hele sitt hus. Han ga rikelig med barmhjertighetsgaver til folket og ba alltid til Gud.

3. Omkring den niende time på dagen så han klart i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: «Kornelius!»

4. Da han fikk øye på ham, ble han redd og sa: «Hva er det, herre?» Så sa han til ham: «Dine bønner og dine barmhjertighetsgaver har steget opp som påminnelse for Gud.

5. Send nå noen menn til Joppe og få Simon med tilbake, han som er kalt Peter.

6. Han bor hos garveren Simon, og huset hans er ved havet. Han skal fortelle deg hva du må gjøre.»

7. Da engelen som talte til ham var dratt bort, kalte Kornelius på to av hustjenerne sine og en gudfryktig soldat av dem som hele tiden tjente ham.

8. Da han hadde forklart alt dette for dem, sendte han dem til Joppe.

9. Dagen etter, mens de var på reise dit og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be. Det var omkring den sjette time.

10. Da ble han sulten og ville spise. Men mens de stelte i stand, falt det en henrykkelse over ham,

11. og han så Himmelen åpnet, og en gjenstand som en stor duk, knyttet i de fire hjørnene, dalte ned til ham og ble senket helt ned på jorden.

12. I den var det alle slags firbeinte dyr på jorden, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.

13. En røst kom til ham: «Reis deg opp, Peter! Slakt og spis!»

14. Men Peter sa: «Slett ikke, Herre! Jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.»

15. En røst talte til ham for andre gang: «Det Gud har renset, må ikke du kalle vanhellig.»

16. Dette skjedde tre ganger. Deretter ble gjenstanden tatt opp til Himmelen igjen.

17. Mens Peter var i villrede om hva dette synet skulle bety, se, da hadde mennene som var sendt fra Kornelius, spurt seg fram til Simons hus og de sto nå ved porten.

18. De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.

19. Mens Peter grunnet på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.

20. Reis deg derfor, gå ned og bli med dem uten å tvile på noe av dette. For Jeg har sendt dem.»

21. Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius. Og han sa: «Se, jeg er den dere leter etter. Hvorfor er dere kommet hit?»

22. De sa: «Offiseren Kornelius er en rettferdig mann som frykter Gud og har godt rykte i hele det jødiske folk. Han fikk et guddommelig budskap fra en hellig engel om at du skulle hentes til huset hans, så han kunne få høre ord fra deg.»

23. Så inviterte han dem inn og ga dem husrom. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte også med ham.

24. Dagen etter kom de inn i Cæsarea. Kornelius ventet på dem, og han hadde kalt sammen slektningene og de nærmeste vennene sine.

25. Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned ved føttene hans og tilba.

26. Men Peter reiste ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er selv bare et menneske.»

27. Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var kommet sammen.

28. Da sa han til dem: «Dere vet hvor lovstridig det er for en jødisk mann å ha samfunn med, eller å gå inn til en som tilhører et annet folkeslag. Men Gud har vist meg at jeg ikke skulle kalle noe menneske vanhellig eller urent.

29. Derfor kom jeg uten innvending så snart jeg ble tilkalt. Nå spør jeg: Hva er grunnen til at du har sendt bud på meg?»

30. Da sa Kornelius: «For fire dager siden fastet jeg, fram til denne timen. Og ved den niende time ba jeg i mitt hus. Og se, en mann sto foran meg i skinnende klær.

31. Han sa: ‘Kornelius, dine bønner er hørt, og dine barmhjertighetsgaver blir husket hos Gud.

32. Send derfor bud til Joppe og be Simon komme hit, han med tilnavnet Peter. Han bor i huset til garveren Simon, ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg.’

33. Derfor sendte jeg straks bud på deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle til stede for Gud, for å høre alt det som Gud har pålagt deg.»

34. Da åpnet Peter sin munn og sa: «I sannhet skjønner jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk.

35. Men i hvert folkeslag blir hver den som frykter Ham og handler rettferdig, tatt imot av Ham.

36. Ordet Gud sendte til Israels barn, for å forkynne fred ved Jesus Kristus – Han er alles Herre

37. – det Ordet kjenner dere. Dette Ordet nådde ut over hele Judea, det begynte fra Galilea etter den dåpen Johannes forkynte:

38. Hvordan Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, Han som gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle som var undertrykt av djevelen, for Gud var med Ham.

39. Vi er vitner om alt Han gjorde, både i jødenes land og i Jerusalem, Ham som de drepte ved å henge Ham på et tre.

40. Ham oppreiste Gud på den tredje dag og lot Ham vise seg åpenlyst,

41. ikke for hele folket, men for de vitner som på forhånd var utvalgt av Gud, for oss, vi som spiste og drakk med Ham etter at Han sto opp fra de døde.

42. Han påla oss å forkynne for folket og å vitne at det er Han som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde.

43. Om Ham vitner alle profetene at hver den som tror på Ham, skal få syndenes tilgivelse ved Hans navn.»

44. Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet.

45. De troende som var omskårne – alle de som var kommet sammen med Peter – ble forskrekket over at Den Hellige Ånds gave også var blitt utøst over andre folkeslag.

46. For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter:

47. «Kan noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, de som har fått Den Hellige Ånd slik som vi?»

48. Og han befalte at de skulle bli døpt i Herrens navn. Så ba de ham bli der noen dager.