Apostlenes gjerninger 12 BGO

1. På denne tiden ga kong Herodes befaling om å mishandle noen fra menigheten.

2. Han drepte da Jakob, Johannes’ bror, med sverd.

3. Fordi han så at dette var til glede for jødene, fortsatte han og grep også Peter. Dette var under de usyrede brøds dager.

4. Da han hadde arrestert ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vaktskift, hvert på fire soldater som skulle holde vakt over ham. Herodes hadde nemlig til hensikt å føre ham fram for folket etter påske.

5. Derfor ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba hele tiden til Gud for ham.

6. Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker. Vaktene foran døren voktet fengselet.

7. Og se, en Herrens engel sto hos ham, og et lys skinte i fengselet. Han støtte Peter i siden, reiste ham opp og sa: «Skynd deg og stå opp!» Og lenkene falt av hendene hans.

8. Da sa engelen til ham: «Spenn beltet om deg og bind på deg sandalene dine!» Det gjorde han. Og engelen sa til ham: «Ta på deg klærne og følg meg!»

9. Så gikk han ut og fulgte ham, men han forsto ikke at det som ble gjort av engelen, var virkelig. Han trodde at han så et syn.

10. Da de var forbi den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som leder inn i byen. Den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og en gate bortover, og straks forlot engelen ham.

11. Da Peter var kommet til seg selv igjen, sa han: «Nå vet jeg med sikkerhet at Herren har sendt sin engel, og at Han har fridd meg ut fra Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket forventet.»

12. Da han hadde tenkt igjennom alt dette, kom han til Marias hus, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Der var mange samlet for å be.

13. Og da Peter banket på døren i porten, kom en pike som het Rode for å høre etter.

14. Da hun kjente igjen Peters stemme, lot hun være å åpne porten av bare glede, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor.

15. Men de sa til henne: «Du er fra sans og samling!» Men hun fortsatte å forsikre at det var sant. Da sa de: «Det er engelen hans.»

16. Nå fortsatte Peter å banke på. Da de åpnet døren og så ham, ble de forskrekket.

17. Men han gjorde tegn til dem med hånden at de skulle være stille, og så forklarte han dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: «Gå og fortell dette til Jakob og brødrene!» Og han gikk ut og dro til et annet sted.

18. Så snart det var dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene over hvor det var blitt av Peter.

19. Da Herodes hadde lett etter ham uten å finne ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle drepes. Og han dro ned fra Judea til Cæsarea og ble der.

20. Herodes hadde vært svært forbitret på folket i Tyros og Sidon. De ble da enige om å dra til ham. Etter at de hadde gjort Blastus, kongens personlige hjelper, til sin venn, ba de om fred, siden landet deres ble forsynt med mat fra kongens land.

21. På en bestemt dag satte Herodes seg på sin trone, kledd i kongelig skrud, og holdt en tale for dem.

22. Folket ropte hele tiden: «Dette er en guds røst og ikke et menneskes!»

23. Straks slo en Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud ære. Og han ble spist opp av ormer og døde.

24. Men Guds Ord vokste og bredte seg utover.

25. Barnabas og Saulus vendte tilbake fra Jerusalem etter at de hadde fullført sin tjeneste, og de tok også med seg Johannes med tilnavnet Markus.