Apostlenes gjerninger 13 BGO

1. I menigheten i Antiokia var det profeter og lærere: Barnabas, Simeon, som ble kalt Niger, Lukius fra Kyréne, Manaen, som var blitt oppfostret sammen med fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus.

2. Mens de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: «Ta ut for Meg Barnabas og Saulus til den gjerningen som Jeg har kalt dem til.»

3. Etter å ha fastet, bedt og lagt hendene på dem, sendte de dem av sted.

4. Da de slik var sendt ut av Den Hellige Ånd, dro de ned til Selevkia, og derfra seilte de til Kypros.

5. Da de kom fram til Salamis, forkynte de Guds Ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes med som hjelper.

6. Da de nå hadde gått over øya til Pafos, fant de en trollmann, en falsk profet, en jøde ved navn Barjesus.

7. Han var hos landshøvdingen Sergius Paulus, som var en forstandig mann. Denne mannen inviterte Barnabas og Saulus, for han ønsket å høre Guds Ord.

8. Men Elymas, «trollmannen», som navnet hans betyr, sto dem imot, og han prøvde å vende landshøvdingen bort fra troen.

9. Saulus, også kalt Paulus, så da skarpt på ham, fylt av Den Hellige Ånd,

10. og sa: «Du som er full av all svik og alt bedrag, du djevelens sønn, du fiende av all rettferdighet, kan du ikke holde opp med å forvrenge Herrens rette veier?

11. Og se, nå er Herrens hånd over deg, og du skal bli blind, og for en tid skal du ikke se solen.» Straks falt en mørk tåke over ham, og han gikk omkring og lette etter noen som kunne lede ham ved hånden.

12. Da landshøvdingen så hva som skjedde, kom han til tro. For han var forundret over Herrens lære.

13. Da nå Paulus og hans følge satte seil fra Pafos, kom de til Perge i Pamfylia. Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.

14. Men da de dro fra Perge, kom de til Antiokia i Pisidia og gikk inn i synagogen på sabbatsdagen og satte seg.

15. Etter opplesningen av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud på dem og sa: «Menn og brødre, hvis dere har noe oppmuntringsord til folket, så tal!»

16. Da reiste Paulus seg, gjorde tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør etter:

17. Dette folks Gud, Israels Gud, utvalgte seg våre fedre og opphøyet folket da de bodde som fremmede i landet Egypt. Med oppløftet arm førte Han dem ut av landet.

18. I en periode på omkring 40 år bar Han over med deres ferd i ørkenen.

19. Da Han hadde utslettet sju folkeslag i Kanaans land, fordelte Han landet deres mellom dem som arv ved loddtrekning.

20. Etter dette ga Han dem dommere i omkring 450 år, inntil profeten Samuel.

21. Deretter ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kisj, en mann av Benjamins stamme, i 40 år.

22. Da Han hadde avsatt ham, oppreiste Han David som konge for dem. Ham ga Gud også vitnesbyrd og sa: ‘Jeg har funnet David, sønn av Isai, en mann etter Mitt eget hjerte, som skal gjøre all Min vilje.’

23. Av denne mannens slekt, oppreiste Gud, etter løftet, en Frelser for Israel, Jesus,

24. etter at Johannes først, før Hans komme, hadde forkynt omvendelsens dåp for hele Israels folk.

25. Da Johannes var i ferd med å avslutte sitt livsløp, sa han: ‘Hvem tror dere jeg er? Jeg er ikke Han. Men se, det kommer En etter meg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalene av føttene Hans.’

26. Menn og brødre, etterkommere av Abrahams slekt og de blant dere som frykter Gud: Til dere er ordet om denne frelsen blitt sendt.

27. For de som bor i Jerusalem, og deres rådsherrer kjente verken Ham eller profetenes røster, de som utlegges hver sabbat. Men de har oppfylt profetenes røster ved å få Ham dømt.

28. Selv om de ikke fant noen dødsskyld hos Ham, ba de Pilatus om at Han skulle bli drept.

29. Da de hadde oppfylt alt som var skrevet om Ham, tok de Ham ned fra treet og la Ham i en grav.

30. Men Gud reiste Ham opp fra de døde.

31. Han ble sett i mange dager av dem som kom med Ham opp fra Galilea til Jerusalem, de som er Hans vitner til folket.

32. Og vi forkynner dere det glade budskap, det løftet som ble gitt til fedrene.

33. Ved at Han har oppreist Jesus, har Gud oppfylt dette for oss som er deres barn. Slik er det også skrevet i den andre salmen: Du er Min Sønn, i dag har Jeg født Deg.

34. At Han reiste Ham opp fra de døde så Han aldri mer skal vende tilbake til fordervelse, har Han sagt slik: «Jeg vil gi dere Davids hellige og trofaste løfter.»

35. Derfor sier Han også i en annen salme: «Du skal ikke la Din Hellige se forråtnelse.»

36. For etter at David hadde tjent sitt eget slektsledd etter Guds vilje, sovnet han inn, ble begravd hos sine fedre og så forråtnelse.

37. Men Han som Gud oppreiste, så ikke fordervelse.

38. La det derfor være kjent for dere, brødre, at ved Ham blir syndenes tilgivelse forkynt dere.

39. Ved Ham blir alle som tror, rettferdiggjort fra alt det dere ikke kunne bli rettferdiggjort fra ved Mose lov.

40. Se derfor til at ikke det som er blitt talt ved profetene, kommer over dere:

41. «Dere som er fulle av forakt, bli forundret og bli til intet! For Jeg gjør en gjerning i deres dager, en gjerning dere slett ikke vil tro selv om noen fortalte dere om den.»

42. Da jødene gikk ut av synagogen, ba noen fra folkeslagene inntrengende om at disse ord måtte bli forkynt for dem neste sabbat.

43. Da nå forsamlingen hadde brutt opp, var det mange av jødene og de gudfryktige proselyttene som fulgte etter Paulus og Barnabas. Og de snakket med dem og formante dem til å holde ved i Guds nåde.

44. På sabbaten etter kom nesten hele byen sammen for å høre Guds Ord.

45. Da jødene så folkemengdene, ble de fylt av nidkjærhet. De motsa og spottet og gikk imot det som ble sagt av Paulus.

46. Da ble Paulus og Barnabas frimodige og sa: «Det var nødvendig at Guds Ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere forkaster det og ikke anser dere selv verdige det evige liv, se, da vender vi oss til hedningfolkene.

47. For slik har Herren befalt oss: «Jeg har satt Degtil lys for folkeslagene, for at Du skal være til frelse like til jordens ende.»

48. Da hedningfolkene hørte dette, ble de glade og æret Herrens Ord. Og enhver som var utsett til evig liv, kom til tro.

49. Herrens Ord ble spredt over hele landområdet.

50. Men jødene hisset opp de hengivne og gudfryktige kvinnene og de øverste menn i byen. De satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem bort fra området sitt.

51. Men de ristet støvet av føttene sine mot dem og kom til Ikonium.

52. Og disiplene ble fylt av glede og Den Hellige Ånd.