Apostlenes gjerninger 14 N11BM

1. I Ikonium gikk de på samme vis inn i jødenes synagoge, og de talte slik at en stor mengde kom til tro, både jøder og grekere.

2. Men de jødene som ikke ville tro, fikk hisset opp hedningene og gjort dem fiendtlig innstilt mot brødrene.

3. Likevel ble de der en tid og forkynte med frimodig tillit til Herren, som selv vitnet for sitt nådeord ved de tegn og under han lot skje ved deres hender.

4. Befolkningen i byen ble delt i to. Noen holdt med jødene, andre med apostlene.

5. Da de skjønte at hedningene og jødene med sine ledere hadde satt seg fore å mishandle og steine dem,

6. flyktet de til Lykaonia, til byene Lystra og Derbe og landet der omkring.

7. Der forkynte de evangeliet.

8. I Lystra var det en mann som ikke hadde kraft i føttene. Han hadde vært lam helt fra mors liv og hadde aldri kunnet gå.

9. Denne mannen hørte på da Paulus talte. Paulus så ham rett inn i øynene, og da han skjønte at han hadde tro så han kunne bli helbredet,

10. ropte han: «Reis deg opp og stå på føttene!» Da sprang han opp og gikk omkring.

11. Folkemassen så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss!»

12. Og de kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet.

13. Presten ved Zevs-tempelet like utenfor byen kom til byportene med okser og blomsterkranser og ville ofre sammen med folkemengden.

14. Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de kappene sine, løp fram i mengden

15. og ropte: «Hva er det dere finner på? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Vi forkynner dere evangeliet, at dere må vende om fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem.

16. Han tillot nok i tidligere tider alle folkeslag å gå sine egne veier.

17. Ved sine velgjerninger lot han dem ikke mangle vitnesbyrd om seg. Fra himmelen sendte han dere regn og grøde i rett tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede.»

18. Med slike ord fikk de med nød og neppe hindret at folk ofret til dem.

19. Men da kom det noen jøder fra Antiokia og Ikonium. De fikk mengden over på sin side og steinet Paulus. De slepte ham utenfor byen og trodde han var død.

20. Men disiplene slo ring om ham, og han kom seg opp og gikk inn i byen. Neste dag dro han ut til Derbe sammen med Barnabas.

21. De forkynte evangeliet i denne byen og vant mange disipler. Så reiste de tilbake til Lystra, videre til Ikonium og derfra til Antiokia.

22. De styrket disiplene og formante dem til å holde fast ved troen og sa: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.»

23. I hver menighet valgte de ut eldste for dem, og under bønn og faste ga de dem over til Herren, han som de var kommet til tro på.

24. Så reiste de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.

25. De forkynte Ordet i Perge og dro så ned til Attalia.

26. Derfra seilte de tilbake til Antiokia, det stedet hvor de en gang var blitt overgitt til Guds nåde for å fullføre den oppgaven som nå var avsluttet.

27. Da de var tilbake her, samlet de menigheten og fortalte om alt det Gud hadde gjort gjennom dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.

28. Her ble de en lang tid hos disiplene.