Apostlenes gjerninger 14 NB

1. I Ikonium gikk de sammen inn i jødenes synagoge. Og de talte slik at en stor mengde, både av jøder og av grekere, kom til troen.

2. Men de jødene som ikke ville tro, egget opp hedningenes sinn til fiendskap mot brødrene.

3. Likevel ble de der en ganske lang tid. De talte frimodig i Herren, som ga sitt eget nådesord vitnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.

4. Men folket i byen delte seg, noen holdt med jødene, andre holdt med apostlene.

5. Det ble et oppløp av både hedninger og jøder med deres ledere, som hadde planer om å mishandle og steine dem.

6. Da de forsto dette, flyktet de til Lykaonia, til byene Lystra og Derbe og områdene omkring.

7. Der forkynte de evangeliet en tid.

8. I Lystra satt en mann som var lam i føttene, han var vanfør fra fødselen av og hadde aldri kunnet gå.

9. Denne mannen hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet,

10. ropte han: Reis deg og stå på dine føtter! Da sprang han opp og gikk omkring.

11. Men da folket så det som Paulus hadde gjort, begynte de å rope på lykaonisk: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss!

12. De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus for Hermes, fordi det var han som førte ordet.

13. Og presten ved Zevs-templet som lå utenfor byen, kom med okser og kranser til porten, og ville ofre sammen med folkemengden.

14. Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de klærne sine, og sprang ut i folkemengden og ropte:

15. Hva er det dere gjør, menn? Også vi er mennesker under de samme kår som dere. Og vi forkynner dere evangeliet, at dere skal vende dere bort fra disse falske gudene til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.

16. I tidligere slekters tid har han latt alle hedningefolkene vandre sine egne veier.

17. Men han lot seg ikke uten vitnesbyrd. Han gjorde godt. Fra himmelen sendte han dere regn og fruktbare årstider, og han mettet deres hjerter med føde og glede.

18. Og ved å si dette, fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.

19. Men det kom jøder dit fra Antiokia og Ikonium. De overtalte folket, så de steinet Paulus og dro ham utenfor byen, da de trodde at han var død.

20. Men da disiplene samlet seg om ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Dagen etter dro han av sted til Derbe, sammen med Barnabas.

21. De forkynte evangeliet der i byen og vant mange disipler. Så vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.

22. De styrket disiplenes sjeler, formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.

23. Og de valgte eldste for dem i hver menighet. Og etter bønn og faste overga de dem til Herren, som de var kommet til tro på.

24. Så reiste de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.

25. De talte Ordet i Perge, og kom siden ned til Attalia.

26. Derfra seilte de til Antiokia, der de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerningen som de nå hadde fullført.

27. Da de var kommet dit, samlet de menigheten og fortalte om alt det som Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.

28. Så ble de der en ikke så kort tid sammen med disiplene.