Apostlenes gjerninger 15 N78BM

1. Det kom noen folk ned fra Judea og begynte å lære brødrene: «Hvis dere ikke følger den skikken vi har fra Moses, og lar dere omskjære, kan dere ikke bli frelst.»

2. Paulus og Barnabas kom da i heftig strid og diskusjon med dem. Det ble så besluttet at Paulus og Barnabas og noen av de andre skulle reise opp til Jerusalem og drøfte spørsmålet med apostlene og de eldste.

3. Menigheten sendte dem av sted, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria hvor de berettet om hedningenes omvendelse til stor glede for alle brødrene.

4. Da de var kommet fram til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det Gud hadde brukt dem til.

5. Men noen troende fra fariseerpartiet stod fram og hevdet: «De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven.»

6. Apostlene og de eldste kom så sammen for å drøfte saken.

7. Etter en heftig diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene av min munn skulle få høre evangeliets ord og komme til tro.

8. Og Gud som kjenner menneskets hjerte, viste at han godtar dem ved at de fikk Den Hellige Ånd likesom vi.

9. Han gjorde ikke noen forskjell på oss og dem, for ved troen renset han deres hjerter.

10. Hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi har orket å bære?

11. Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, på samme måte som de.»

12. Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde latt dem gjøre blant hedningene.

13. Etter at de hadde talt, grep Jakob ordet og sa: «Brødre, hør på meg!

14. Simeon har forklart hvorledes Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger som skal ære hans navn.

15. Og dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet:

16. Deretter vil jeg komme ¬tilbake og gjenreise Davids ¬falne hytte. Det som er revet ned, ¬skal jeg bygge opp, jeg reiser det på ny,

17. for at resten av menneskene ¬skal søke Herren, alle folkeslag som mitt navn ¬er nevnt over. Så sier Herren, ¬han som gjør dette,

18. det som er kjent ¬fra evighet av.

19. Derfor mener jeg at vi ikke skal lage vanskeligheter for de hedninger som vender om til Gud.

20. Men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra det som er besmittet av avgudene, og fra hor, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod.

21. For Moses har fra uminnelige tider hatt sine forkynnere i alle byer, og han blir lest i synagogene hver sabbat.»

22. Da vedtok apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å utpeke noen menn som skulle sendes til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. Det ble Judas, også kalt Barsabbas, og Silas, to ansette menn blant brødrene.

23. Med dem sendte de følgende brev: Deres brødre apostlene og de eldste sender sin hilsen til brødrene av hedensk ætt i Antiokia, Syria og Kilikia.

24. Vi har fått høre at noen fra oss har forvirret dere med sine ord og gjort dere urolige. Men vi har ikke gitt dem noe oppdrag.

25. Så er vi blitt enige om og har besluttet å velge noen menn som vi sender sammen med våre kjære brødre Barnabas og Paulus.

26. Det er menn som har våget livet for vår Herre Jesu Kristi navn.

27. Vi sender da Judas og Silas, som også muntlig skal meddele det som brevet sier.

28. Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn de helt nødvendige ting,

29. at dere holder dere borte fra hedensk offerkjøtt, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor. Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel.

30. Så sendte de dem av sted, og de kom til Antiokia. De kalte menigheten sammen og overbrakte brevet.

31. Da det var blitt lest, gledet alle seg over den trøst det gav.

32. Judas og Silas som selv var profeter, talte mange ganger til brødrene og oppmuntret og styrket dem.

33. De ble der en tid, og med ønske om fred lot brødrene dem reise tilbake til dem som hadde sendt dem.

34. Men Silas fant at han burde bli der.

35. Paulus og Barnabas ble en tid i Antiokia, der de sammen med mange andre lærte og forkynte Herrens ord.

36. Da det var gått en tid, sa Paulus til Barnabas: «La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle de byene hvor vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan det går dem.»

37. Barnabas ønsket å ta med seg Johannes med tilnavnet Markus.

38. Men Paulus mente at han som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke gått med dem i arbeidet der, ikke skulle være med nå.

39. Det ble så skarp strid mellom dem at de skilte lag. Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros,

40. mens Paulus valgte å ta med Silas. Så drog han av sted etter at brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde.

41. Han la veien gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene der.