Apostlenes gjerninger 16 NB

1. Han kom da til Derbe og Lystra. Og se, der var det en disippel som hette Timoteus, sønn av en jødisk kvinne som var troende, og en gresk far.

2. Han hadde godt vitnesbyrd av brødrene i Lystra og Ikonium.

3. Ham ville Paulus ha med seg på reisen. Han omskar ham av hensyn til de jødene som bodde i de traktene, for alle visste at hans far var greker.

4. Som de nå dro fra by til by, påla de brødrene at de skulle holde seg etter de forskriftene som var vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem.

5. Så ble da menighetene styrket i troen, og de vokste i tall for hver dag.

6. De dro så gjennom Frygia og det galatiske land, fordi de ble hindret av Den Hellige Ånd fra å tale Ordet i Asia*.

7. Da de var kommet i nærheten av Mysia, prøvde de å dra til Bitynia, men Jesu Ånd ga dem ikke lov.

8. De gikk da forbi Mysia og kom ned til Troas.

9. Om natten hadde Paulus et syn: Han så en makedonier som sto der og bønnfalt ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss!

10. Da han hadde sett synet, prøvde vi straks å komme over til Makedonia. For vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

11. Vi seilte så ut fra Troas og styrte rett til Samotrake, og dagen etter til Neapolis.

12. Derfra dro vi til Filippi, som er den første byen i den delen av Makedonia og en romersk koloni*. Der i byen ble vi da noen dager.

13. På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, ned til en elv, hvor de pleide å holde bønn. Vi satte oss der, og talte til kvinnene som var kommet sammen.

14. En av dem var en kvinne ved navn Lydia, en purpurkremmerske fra Tyatira, som dyrket Gud etter jødenes tro. Hun hørte på, og Herren åpnet hennes hjerte, så hun ga akt på det som ble talt av Paulus.

15. Da hun og de som tilhørte hennes hus, var blitt døpt, ba hun oss og sa: Så sant dere holder meg for å være en som tror på Herren, så kom hjem til meg og bo der! Og hun nødde oss.

16. Men det skjedde en gang da vi dro ut til bønnestedet, at vi møtte en slavepike som hadde en spådomsånd. Hun skaffet herrene sine stor inntekt ved å spå.

17. Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse menneskene er Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei!

18. Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far ut av henne! - Og den for ut av henne i samme stund.

19. Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt forsvant, grep de Paulus og Silas og dro dem av sted til torget for å stille dem for retten.

20. De førte dem fram for styresmennene og sa: Disse mennene skaper stor uro i byen vår. De er jøder,

21. og de forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve etter, vi som er romere.

22. Folkemengden reiste seg også imot dem. Styresmennene rev da klærne av dem og befalte stokkeslag.

23. Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem.

24. Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerommet og satte føttene deres fast i stokken.

25. Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.

26. Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene.

27. Fangevokteren for da opp av søvne. Da han så at dørene til fengselet sto åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene var rømt.

28. Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør ikke deg selv noe ondt! For vi er her alle.

29. Han ba da om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.

30. Så førte han dem ut og spurte: Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?

31. De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!

32. De talte da Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus.

33. Og samme time på natten tok han dem med seg og vasket dem etter slagene. Og straks ble han døpt med alle sine.

34. Han førte dem opp i sitt hus og dekket bord for dem. Og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud.

35. Da det var blitt dag, sendte styresmennene bud med rettstjenerne og sa: Sett disse mennene fri!

36. Fangevokteren fortalte dette til Paulus: Styresmennene har sendt bud om at dere skal bli satt fri. Kom nå ut og dra bort med fred!

37. Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten lov og dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de får nok selv komme og føre oss ut!

38. Rettstjenerne brakte denne beskjeden tilbake til styresmennene. De ble redde da de fikk høre at de var romerske borgere.

39. Da kom de selv og godsnakket med dem. De førte dem ut og ba dem dra bort fra byen.

40. Etter at de var kommet ut fra fengselet, gikk de hjem til Lydia. Her traff de brødrene, og de formante og trøstet dem. Så dro de videre.