Apostlenes gjerninger 19 BGO

1. Det skjedde mens Apollos var i Korint, at Paulus kom til Efesos etter å ha reist gjennom de øvre distriktene. Da han fant noen disipler der,

2. sa han til dem: «Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen?» Da svarte de: «Vi har ikke engang hørt at det finnes en Hellig Ånd.»

3. Han sa til dem: «Hva ble dere da døpt med?» De sa: «Med Johannes’ dåp.»

4. Da sa Paulus: «Johannes døpte med omvendelsens dåp. Han sa til folket at de skulle tro på Ham som skulle komme etter ham, det er: på Kristus Jesus.»

5. Da de hørte dette, ble de døpt til Herren Jesu navn.

6. Da Paulus hadde lagt hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte.

7. Disse mennene var omkring tolv til sammen.

8. Han gikk inn i synagogen og talte frimodig der i tre måneder. Han samtalte og overbeviste om alt det som hadde med Guds rike å gjøre.

9. Fordi noen av dem forherdet seg og ikke trodde, men talte ondt om Veien overfor folkemengden, dro han bort fra dem og trakk disiplene tilbake. Og hver dag førte han samtaler i Tyrannos’ skole.

10. Dette fortsatte i to år, slik at alle som bodde i Asia, hørte Ordet om Herren Jesus, både jøder og grekere.

11. Gud gjorde også uvanlige kraftige gjerninger ved Paulus’ hender,

12. slik at selv svetteduker eller arbeidsforklær han hadde hatt på seg, ble brakt til de syke, og sykdommene forlot dem, og de onde åndene for ut av dem.

13. Noen av de omreisende jødiske demonutdriverne begynte da selv å påkalle Herren Jesu navn over dem som hadde onde ånder. De sa: «Vi driver dere ut ved den Jesus som Paulus forkynner.»

14. Det var sju sønner av Skevas, en jødisk øversteprest, som gjorde det.

15. Den onde ånden svarte og sa: «Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg hvem er, men hvem er dere?»

16. Mannen den onde ånden var i, for da på dem og fikk makten over dem, slik at de flyktet nakne og sårede ut av huset.

17. Dette ble kjent for alle jøder og grekere som bodde i Efesos. Frykt kom over dem alle, og Herren Jesu navn ble opphøyet.

18. Mange av dem som var kommet til tro, kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger.

19. Også mange av dem som hadde drevet med trolldomskunster, samlet bøkene sine, kom med dem og brente dem mens alle så på. Og de regnet ut verdien av dem, og de fant at den kom opp i 50 000 sølvstykker.

20. Slik vokste Herrens Ord sterkt og fikk makt.

21. Da dette var fullført, bestemte Paulus seg ved Ånden for at han ville dra til Jerusalem etter at han hadde reist gjennom Makedonia og Akaia. Han sa: «Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.»

22. Så sendte han Timoteus og Erastos, to av dem som tjente ham, til Makedonia. Men selv ble han en tid i Asia.

23. Omtrent på denne tiden ble det et stort oppstyr om Veien.

24. For en mann ved navn Demetrios, en sølvsmed som lagde sølvhelligdommer for Artemis, skaffet håndverkerne en ikke liten fortjeneste.

25. Han kalte dem sammen med arbeiderne som hadde lignende yrker, og sa: «Menn, dere vet at vi har vår velstand av dette håndverket.

26. Dessuten ser og hører dere at ikke bare i Efesos, men over nesten hele Asia har denne Paulus overbevist og vendt mange mennesker bort ved å si at de ikke er guder, de som er lagd med hender.

27. Dermed er det ikke bare dette håndverket vårt som står i fare for å komme i vanry, men også tempelet til den store gudinnen Artemis kan bli foraktet, og hennes storhet kan bli revet ned, hun som hele Asia og hele verden tilber.»

28. Da de hørte dette, ble de fulle av raseri. De ropte og sa: «Stor er efesernes Artemis!»

29. Nå ble hele byen fylt av forvirring, og alle stormet samstemt inn i teateret etter at de hadde grepet makedonierne Gaius og Aristarkos, Paulus’ reisefeller.

30. Da Paulus ville gå inn til folket, lot ikke disiplene ham få lov.

31. Noen av tjenestemennene fra Asia, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham om at han ikke måtte prøve å gå inn i teateret.

32. De ropte i munnen på hverandre. For forsamlingen var i full forvirring, og de fleste av dem visste ikke hvorfor de var kommet sammen.

33. De dro Aleksander ut av folkemengden, og jødene skjøv ham fram. Aleksander gjorde tegn med hånden om at han ønsket å holde sin forsvarstale for folket.

34. Men da de fant ut at han var jøde, lød det som med én røst fra dem alle i omkring to timer: «Stor er efesernes Artemis!»

35. Da byskriveren hadde beroliget folkemengden, sa han: «Menn fra Efesos, hvilket menneske er det som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store gudinnen Artemis, og for bildet som falt ned fra Zevs?

36. Siden dette ikke kan benektes, må dere være stille og ikke gjøre noe forhastet.

37. For dere har ført hit disse mennene som verken er tempelrøvere eller spottere av deres gudinne.

38. Hvis derfor Demetrios og de håndverkerne som er med ham, har sak mot noen, så avholdes det rettsmøter, og det finnes landshøvdinger. La dem komme med sine klagemål mot hverandre.

39. Hvis dere har andre krav å komme med, skal de avgjøres i den lovbestemte forsamlingen.

40. For vi står i fare for å bli tiltalt for det opprøret som fant sted i dag. Og det er ingen grunn vi kan oppgi når vi må avlegge regnskap for denne sammenstimlingen av mennesker.»

41. Da han hadde sagt dette, fikk han oppløst forsamlingen.