Apostlenes gjerninger 19 N78BM

1. Mens Apollos var i Korint, reiste Paulus gjennom innlandet og kom til Efesos. Der støtte han på noen disipler

2. og spurte dem: «Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen?» Men de svarte: «Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.»

3. «Hva slags dåp er dere døpt med?» spurte han. De sa: «Johannes’ dåp.»

4. Da sa Paulus: «Johannes døpte med omvendelsens dåp, men sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, og det er Jesus.»

5. De hørte på dette og lot seg døpe til Herren Jesu navn.

6. Da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte.

7. Det var omkring tolv menn i alt.

8. Han gikk så til synagogen, og der talte han i tre måneder med stor frimodighet, førte samtaler med folk og overbeviste dem om Guds rike.

9. Noen gjorde seg harde og ville ikke tro, men snakket nedsettende om «veien» mens alle hørte på. Da brøt Paulus med dem og skilte disiplene ut, og siden holdt han hver dag samtaler i Tyrannus-skolen.

10. Dette fortsatte han med i to år, slik at alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, jøder så vel som grekere.

11. Gud lot helt uvanlige under skje ved Paulus’ hender.

12. Det hendte til og med at folk tok tørklær og arbeidstøy som han hadde brukt, og la på de syke. Da slapp sykdommen taket, og de onde ånder fór ut av dem.

13. Noen jøder som reiste rundt som åndemanere, forsøkte også å nevne Herren Jesu navn over dem som var besatt av onde ånder, og sa: «Jeg besverger dere ved den Jesus som Paulus forkynner.»

14. Sju sønner av den jødiske øversteprest Skevas drev på med dette.

15. Men den onde ånd svarte dem: «Jesus kjenner jeg, og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er dere?»

16. Mannen som var besatt av den onde ånden, fór løs på dem, overmannet dem alle og mishandlet dem, så de rømte nakne og forslåtte ut av huset.

17. Dette ble kjent blant alle som bodde i Efesos, både jødene og grekerne, så det kom frykt over alle, og Herren Jesu navn ble prist.

18. Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort.

19. Og ikke så få av dem som hadde drevet med svartekunster, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. Man regnet ut verdien av dem og kom til 50 000 sølvpenger.

20. På denne måten hadde Herrens ord veldig fremgang og fikk stor makt.

21. Etter det som nå var fullført, bestemte Paulus seg til å dra gjennom Makedonia og Akaia og videre til Jerusalem. «Når jeg har vært der,» sa han, «må jeg også besøke Roma.»

22. Han sendte to av sine medhjelpere til Makedonia, Timoteus og Erastus, mens han selv ble i Asia ennå en tid.

23. På denne tid oppstod det alvorlige uroligheter på grunn av Herrens vei.

24. En sølvsmed ved navn Demetrius laget Artemis-templer i sølv og skaffet håndverkerne gode inntekter.

25. Han kalte sammen disse og de arbeiderne som drev med dette, og sa: «Godtfolk, dere vet at vår velstand kommer fra dette arbeidet.

26. Men nå ser og hører dere selv at ikke bare her i Efesos, men nesten over hele Asia har denne Paulus overtalt og villedet store folkemasser når han sier at guder som er laget av menneskehender, ikke er guder i det hele tatt.

27. Det er fare for at vårt yrke får dårlig ord på seg. Verre er at templet til vår store gudinne Artemis kan bli regnet for lite og ingenting, og hun som hele Asia og hele verden dyrker, kan miste sin høyhet.»

28. De ble rasende over å høre dette og satte i å rope: «Stor er efesernes Artemis!»

29. Uroen bredte seg over hele byen, og alle som en stormet av sted til teatret og slepte med seg de to makedonierne Gaius og Aristark som hørte til Paulus’ følge.

30. Paulus ville selv gå inn i folkemassen, men disiplene hindret ham i det.

31. Noen av rådsherrene for provinsen Asia, som var hans venner, sendte også bud til ham at han ikke måtte våge seg inn i teatret.

32. Mengden var nå i full forvirring; de ropte og skrek i munnen på hverandre, og de fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet sammen.

33. Jødene skjøv fram en mann som hette Aleksander, og noen av mengden forklarte saken for ham. Aleksander gav tegn med hånden at han ville holde en forsvarstale til folket.

34. Men da de skjønte at han var jøde, skrek de alle i kor i to samfulle timer: «Stor er efesernes Artemis!»

35. Byskriveren klarte endelig å få ro i folkemassen og sa: «Efesere, vet ikke alle mennesker at efesernes by er tempelvokter for den store Artemis og hennes bilde, som er kommet ned fra himmelen?

36. Dette kan ingen benekte, og derfor bør dere nå være rolige og ikke gjøre noe overilet.

37. For dere har ført hit disse mennene som verken er tempelrøvere eller har hånet vår gudinne.

38. Men hvis Demetrius og håndverkerne hans vil reise sak mot noen, så har vi vanlige rettsmøter, og vi har våre guvernører, slik at de kan stevne hverandre.

39. Og har dere andre krav å legge fram, så la den lovlige folkeforsamling avgjøre saken.

40. For vi risikerer å bli anklaget for opprør etter det som har hendt i dag. Og vi har ingen ting å vise til når vi kreves til regnskap for dette oppstyret.» Med disse ordene fikk han oppløst forsamlingen.