Apostlenes gjerninger 19 NB

1. Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distriktene. Der fant han noen disipler,

2. og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.

3. Han spurte: Hva ble dere da døpt med? De sa: Med Johannes’ dåp.

4. Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus.

5. Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn.

6. Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord.

7. Det var omkring tolv menn i alt.

8. Han gikk så inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder. Han førte samtaler med dem og overbeviste dem om det som hører Guds rike til.

9. Men noen forherdet seg og ville ikke tro. De talte ille om Veien* så mengden hørte det. Da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus’ skole.

10. Dette varte i to år, så alle som bodde i Asia fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere.

11. Og Gud gjorde helt uvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender,

12. så at folk til og med tok svetteduker eller arbeidsforklær som han hadde hatt på seg, og bar til de syke. Og sykdommene forlot dem, og de onde åndene for ut av dem.

13. Men også noen av de jødiske åndemanere som for omkring, prøvde å nevne Herren Jesu navn over dem som var besatt av onde ånder. De sa: Jeg maner dere ved den Jesus som Paulus forkynner!

14. Det var sju sønner av Skevas, en jødisk yppersteprest, som gjorde dette.

15. Men den onde ånden svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om, men dere, hvem er dere?

16. Og mannen som den onde ånden var i, for løs på dem og overvant dem alle og fikk makt over dem, så de måtte flykte nakne og såret ut av huset.

17. Dette ble da kjent for alle dem som bodde i Efesus, både jøder og grekere, så det kom frykt over dem alle. Og Herren Jesu navn ble lovprist.

18. Mange av dem som var blitt troende, kom og bekjente og fortalte hva de hadde drevet med.

19. Ikke få av dem som hadde drevet med trolldomskunster, bar sammen bøkene sine og brente dem opp for alles øyne. Og de regnet ut verdien av dem, og fant ut at den var femti tusen sølvpenger.

20. Slik hadde Herrens ord stor fremgang og fikk makt.

21. Etter at dette var fullført, bestemte Paulus seg for å reise gjennom Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem. Og han sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Roma.

22. Han sendte da to av medhjelperne sine, Timoteus og Erastus, til Makedonia. Selv ble han enda en tid i Asia.

23. Ved denne tiden ble det ikke lite oppstyr om Veien.

24. For en mann ved navn Demetrius, en sølvsmed, laget Artemis-templer av sølv og hjalp kunsthåndverkerne til en ikke liten inntekt.

25. Nå kalte han sammen disse og de arbeiderne som drev med dette, og sa til dem: Menn, dere vet at vi har vår velstand av dette arbeidet.

26. Men nå ser og hører dere selv, at ikke bare her i Efesus, men over nesten hele Asia, har denne Paulus ved sine overtalelser forført en stor hop, ved å si at de guder som blir laget med hender, ikke er virkelige guder.

27. Nå er det ikke bare fare for at vårt håndverk skal komme i vanry, men det er også fare for at templet til den store gudinnen Artemis skal bli regnet for ingenting, og at det blir gjort ende på hennes storhet, som hele Asia, ja, hele verden dyrker.

28. Da de hørte dette, ble de fulle av harme og ropte: Stor er efesernes Artemis!

29. Hele byen kom nå i opprør. Alle sammen stormet de av sted til teatret, og slepte med seg Gajus og Aristarkus, to makedoniere, som var med Paulus på reisen.

30. Paulus ville selv gå inn i folkemassen, men disiplene ga ham ikke lov.

31. Også noen av asiarkene*, som var vennene hans, sendte bud til ham om at han ikke måtte våge seg inn i teatret.

32. Noen skrek nå ett, andre noe annet, for forsamlingen var i full forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.

33. Noen i mengden forklarte saken for Aleksander, da jødene skjøv ham fram. Aleksander ga da tegn med hånden at han ville holde en forsvarstale til folket.

34. Men da de fikk vite at han var jøde, ble det et enstemmig rop fra dem alle, og de skrek i omkring to timer: Stor er efesernes Artemis!

35. Byskriveren fikk folkemengden til å være rolig, og sa: Menn fra Efesus! Hvem er det vel blant mennesker som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store Artemis og hennes bilde, som er falt ned fra himmelen?

36. Ettersom ingen kan motsi dette, må dere nå holde dere rolige og ikke gjøre noe overilet.

37. For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelranere eller har spottet vår gudinne.

38. Har da Demetrius og håndverkerne som er med ham, noen anklage mot noen, så har vi jo domstoler, og her er landshøvdinger. La dem saksøke hverandre!

39. Og har dere noe å kreve i andre saker, da skal det bli avgjort i lovlig tingmøte.

40. For vi står i fare for å bli satt under tiltale for opprør på grunn av det som har skjedd i dag. Og vi har ingen grunn å vise til, om vi blir krevd til regnskap for dette oppløpet. Ved å tale slik fikk han oppløst forsamlingen.