Apostlenes gjerninger 22 BGO

1. «Brødre og fedre, hør nå mitt forsvar overfor dere.»

2. Da de hørte at han snakket til dem på hebraisk, ble de enda stillere. Så sa han:

3. «Jeg er virkelig jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppfostret i denne byen ved Gamaliels føtter. Jeg har fått nøye opplæring i fedrenes lov, og jeg var nidkjær for Gud, slik dere alle er det i dag.

4. Jeg forfulgte denne Veien like til døden, og bandt og kastet både menn og kvinner i fengsel,

5. slik også øverstepresten og hele Rådet av de eldste vitner om meg. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene og dro til Damaskus for å føre dem som var der, i lenker til Jerusalem for å bli straffet.

6. Nå skjedde det da jeg var på reisen og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, så skinte plutselig et kraftig lys fra Himmelen rundt meg.

7. Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg?’

8. Da svarte jeg: ‘Hvem er Du, Herre?’ Og Han sa til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, Han som du forfølger.’

9. De som var med meg, så riktignok lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til Ham som talte til meg.

10. Så sa jeg: ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Og Herren sa til meg: ‘Reis deg og gå inn i Damaskus, og der skal du bli fortalt alt som det er bestemt at du skal gjøre.’

11. På grunn av herlighetsglansen i dette lyset kunne jeg ikke se. Derfor ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg. Og jeg kom inn i Damaskus.

12. En som het Ananias, en gudfryktig mann etter loven, som hadde godt vitnesbyrd blant alle jødene som bodde der,

13. kom til meg. Han sto der hos meg og sa til meg: ‘Bror Saul, bli seende!’ Og i samme stund så jeg opp på ham.

14. Så sa han: ‘Våre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skal kjenne Hans vilje og se Den Rettferdige og høre røsten fra Hans munn.

15. For du skal være Hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.

16. Og nå, hva venter du på? Stå opp og bli døpt og få vasket bort syndene dine, idet du påkaller Herrens navn.’

17. Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, skjedde det at jeg opplevde en henrykkelse,

18. og jeg så Ham si til meg: ‘Skynd deg og dra fort ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om Meg.’

19. Da sa jeg: ‘Herre, de vet at det var jeg som var rundt i synagogene og fengslet og slo dem som tror på Deg.

20. Da Ditt vitne Stefanus ga sitt blod, sto jeg også der og samtykte i hans død. Jeg passet på klærne til dem som drepte ham.’

21. Da sa Han til meg: ‘Dra av sted, for Jeg vil sende deg langt bort herfra til hedningfolkene.’»

22. De hørte på ham inntil han hadde sagt dette, men da hevet de stemmen og sa: «Få fjernet denne mannen fra jorden, for han er ikke skikket til å leve!»

23. Mens de ropte, rev av seg klærne og kastet støv opp i luften,

24. befalte kommandanten at han skulle føres inn i festningen. Han sa at han skulle forhøres under pisking, slik at han kunne få vite hvorfor de ropte slik mot ham.

25. Mens de bandt ham med reimer, sa Paulus til offiseren som sto der: «Har dere lov til å piske en mann som er en romersk borger, uten domfellelse?»

26. Da offiseren hørte det, gikk han og fortalte det til kommandanten: «Vær klar over hva du er i ferd med å gjøre, for denne mannen er en romersk borger.»

27. Da kom kommandanten og sa: «Si meg, er du romersk borger?» Han sa: «Ja.»

28. Kommandanten svarte: «Jeg for min del skaffet meg denne borgerretten for en stor pengesum.» Paulus sa: «Men jeg ble født som romersk borger.»

29. De som skulle til å forhøre ham, trakk seg da straks tilbake. Kommandanten ble også redd etter at han fant ut at han var romersk borger, og fordi han var blitt bundet.

30. Neste dag ønsket han å få nøyaktig rede på hvorfor han ble anklaget av jødene. Derfor løste han ham fra lenkene og befalte øversteprestene og hele Rådet deres å komme sammen. Deretter førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.